Nikolaj Rimskij-Korsakov ble utnevnt til professor i komposisjon ved musikkonservartoriet i St. Petersburg allerede som 27-åring i 1871. Med glimt i øyet hevdet han at han alltid lå en leksjon foran sine elever. Sammen med andre entusiaster dannet han en komponistgruppe i St. Petersburg som ble kalt «nyrusserne» eller «de mektige fem».
De andre komponistene var Balakirev, Borodin, Cui og Musorgskij. Frem mot forrige århundreskifte utgjorde disse fem den ene av to herskende retninger blant russiske komponister. Den andre retningen bygde videre på Tsjaikovskijs mer vestlige symfoni- og konsertform med Tanejev i første rekke. «De mektige fem» utviklet en nasjonalistisk skole med rike tonedikt og operaer med handling fra russisk hverdag. Deres arbeid kulminerte med Rimskij-Korsakovs strålende briljante og prektige orkester-magi, som fikk stor betydning også for de kommende generasjonene av komponister.
Rimskij-Korsakov var en nasjonalist som trengte dypt ned i de kildene som russisk folkemusikk og eldre kirkemusikk utgjorde. Stilistisk klarte han samtidig å beholde det optimistiske, sofistikerte og elegante, og unngikk det dypt melankolske som ble typisk for mange av hans kollegaer. Aller best uttrykte han seg innenfor en verden av fantasi, legender og eventyr.
Russisk påskeouverture, opprinnelig kalt Ouverture over liturgiske temaer, ble komponerte i 1887-88 på høyden av Rimskij-Korsakovs komponistkarriere. Det ble hans siste store instrumentalverk, heretter viet han seg helt til operaformen. Hans instrumentale mesterskap når nye høyder. Han har unngått Wagner-regimets mammutorkester og holdt seg til, ”det normalt sammensatte orkester som hos Glinka”, som han selv sa. Som alle vil høre, representerer temaene gammel russisk musikktradisjon, men er ikledd original og raffinert fargeprakt. Ouverturen ble uroppført i 1888, dirigert av komponisten.
(Tekst: Marit Gaasland)