Et ekte russisk Spania, med et klanglig overmot som er aldeles henførende, skrev Paris’ kritikere etter fremførelsen under verdensutstillingen i 1900. Nikolaj Rimskij-Korsakov hadde ikke sett for seg noen musikalsk løpebane, han ble utdannet til marineoffiser, et yrke som innebar reiser jorden rundt. At den unge offiserens hentet inspirasjon fra andre verdenshjørner, åpenbarer seg i flere av hans verk som for eksempel Scheherazade og symfonien Antar.
Da han i 1887 skrev sin spanske capriccio, kan han umulig ha vært uvitende om den italienske capriccioen som Tsjaikovskij hadde skrevet syv år tidligere. Men Rimskij-Korskovs inspirasjon går lenger tilbake enn som så: Allerede Mikhail Glinka (1804−1857), kalt den russiske musikkens far, hadde skrevet spanske rapsodier med flamencorytmer og kastanjetter.
Uroppførelsen dirigerte Rimskij-Korsakov selv den 31. oktober 1887, og to år senere ble verket presentert under verdensutstillingen i Paris. Og siden har orkesterbehandlingen alltid og med full rett vært høyt beundret.
(Tekst: Marit Gaasland)