Olav Egil Aune i Vårt Land 27/8-2021: «Oslo Filharmoniske kor har under Øystein Fevangs ledelse utviklet seg til et kor det står høy musikalsk respekt av. Jeg reiser meg for én som kan få et opp imot 100 manns/kvinners kor til å låte så distinkt og med slikt mozartsk, musikalsk overskudd.»
Magnus Andersson i Klassekampen: «… innsatsene er gjennomgående treffsikre og tydelige. Øystein Fevang, korets kunstneriske leder, har skapt en musikalsk sett disiplinert klangkropp, og koret fungerer ypperlig sammen med orkesteret. Fevang krever at de leverer i den dynamikken som skal til for å fungere med instrumentalistene. Dessuten gjennomfører de musikalske poenger litt på musikernes premisser, noe som gjør at kor og orkester kan gå opp i en høyere enhet.»
Espen Selvik i Dagbladet 9/01-2019: "Oslo Filharmonisk kor (dir. Øystein Fevang) får mer enn godkjent. Det nytter ikke å være tilbakeholden i korpartier i Beethovens 9. der stemmene må beherske et stort register og utføre krevende dynamiske kontraster. Koret sang med musikalsk friskhet og stort mot, samt med varm formidling av Schillers berømte tekst «An die Freude»."
Erling E. Gulbrandsen i ballade.no: «Koret leverte hundre prosent (ypperlig innstudert av Øystein Fevang). De store øyeblikkene satt, og stedet ble til en operasal med gåsehud.»
Maren Ørstavik i Aftenposten 12/4-2014: "Med et rent fransk program bestående av Debussy og Fauré hadde Folharmonien gjestedirigent Jun Märkl på podiet, og flere solister men det var koret som skapte magi i Konserthuset.… Og Oslo Filharmoniske kor trykket på alle de riktige knappene. I Faurés mange og lange melodiske strekk kan det være vanskelig å holde flyten og den overordnede, musikalske linjen. Men gjennomtenkte fraseringer og bemerkelsesverdig samlet klang og diksjon gjorde den musikalske opplevelsen så slående som den kan bli.… men la det være sagt en gang til: dette var korets kveld."
Ida Habbestad i Aftenposten 8/11-2012: «I Norge har korene langt fra samme vilkår som orkestrene. En konsert som dette er nødt til å finne sted på to nivåer, hvor den ene grupperingen er profesjonell og den andre består av amatører. Når det er sagt, er det gøy å høre hvordan Oslo- Filharmoniens kor stadig løfter seg. Både Orff og Poulenc byr på krevende parti, med melodier som ikke er opplagte.... Koret overbeviste med intensitet i Carmina burana, mens stemmegruppenes homogene solistiske partier imponerte i Gloria.»