William Walton (1902–1983) ble født i Oldham nordøst for Manchester, gikk på skole i Oxford og flyttet siden til London. Utover 1920-tallet vakte han oppsikt med friske temavalg og et innovativt tonespråk, og med sin Bratsjkonsert (1929), oratoriet Belshazzar’s Feast (1931) og Symfoni nr. 1 (1935) etablerte han seg som en av Englands ledende komponister.
I 1938 ble Walton kontaktet av Chicago Symfoniorkester, som forberedte sitt 50-årsjubileum og ville at han skulle skrive musikk til jubileumssesongen. Walton takket ja til bestillingen, og begynte å planlegge en omfattende suite med fem satser, basert på figurer fra det italienske commedia dell’arte-teatret.
Walton nedskalerte etter hvert prosjektet til det han kalte en «komedieouverture». Ouverturen fikk tittelen Scapino ble urfremført i Chicago i april 1941. Walton hentet inspirasjon fra et bilde av den franske barokkunstneren Jaques Callot som fremstiller Scapino, en av de faste figurene i det italienske commedia dell’arte-teatret.
Scapino er den skøyeraktige tjeneren til den mer kjente figuren Harlekin, og hjelper gjerne til med sistnevntes romantiske eventyr – om han ikke er på eventyr selv. Navnet Scapino kommer av det italienske ordet for å flykte eller å slippe unna, scappare. Og William Walton gjør ære på hovedpersonen med en livlig og fartsfyrt ouverture full av overraskende påfunn.
Tekst: Fred-Olav Vatne