Ottorino Respighi fikk først musikkutdanning i hjembyen Bologna. Deretter var han bratsjist i operaorkesteret i St. Petersburg og studerte samtidig komposisjon med Nikolaj Rimskij-Korsakov. Det påvirket ham til den store orkesterpaletten han er kjent for. Tilbake i Bologna etablerte han seg som komponist, og etter at han flyttet til Roma i 1913, slo han også igjennom internasjonalt. Berømmelsen kom først og fremst med de tre tonediktene Romas fontener, Romas pinjer og Romerske festivaler. Respighi skrev også andre orkesterverk, og kammermusikk, og ikke minst ni operaer. En av dem, La fiamma, bygger på den norske forfatteren Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter og er sånn sett et parallelverk til Edvard Fliflet Bræins opera Anne Pedersdotter.
Det som inspirerte Respighi mest i Roma, var fontenene og pinjetrærne. Det skriver han i programkommentaren til Romas pinjer i 1924. Mens han i det forrige tonediktet, Romas fontener, har prøvd å fremkalle bilder av naturen, prøver han i Romas pinjer å la naturen fremkalle bildene. Pinjene er en del av by-naturen. De har vært der så lenge. I århundrer har de dominert landskapet og vært vitne til store hendelser i romersk historie.
I programkommentaren risser han opp handlingen i de fire satsene:
I «Pinjene til Villa Borghese» er det barn som leker og synger. De etterligner marsjerende soldater. De kvitrer og skriker som svaler, i lydsvermer som kommer og går.
I «Pinjene ved katakomben» kaster trærne skygger over inngangen til et gravkammer ved et forlatt kapell i et øde landskap. En salme høres. Lyden stiger og dempes. Mørke klanger og dype orgeltoner tar sangen med dit de døde er. Der stilner den.
«Pinjene på Janiculum-høyden» er en nattstemning, der fullmånen lyser opp de vide trekronene. En klarinettsolo spilles «som i en drøm». På slutten av satsen høres opptak av en virkelig nattergal, markert i partituret som et annet instrument.
I «Pinjene langs Via Appia» sveiper tankene gjennom historien, århundrene, der pinjene har stått vakt ved denne hovedveien inn til Roma. I morgentåken høres skrittene i det fjerne. De kommer nærmere og nærmere. Triumferende tramper de forbi, opp til Kapitolhøyden når solen står opp.