Ottorino Respighi Feste Romane

Skrevet av Fred-Olav Vatne

Som ung musiker ble Ottorini Respighi i 1900 ansatt ved det keiserlige teateret i St. Petersburg. Der møtte han Nikolaj Rimskij-Korsakov, og ble hans store beundrer. Han studerte også en tid hos Max Bruch, men Rimskij-Korsakov ble den store læremesteren − slik han ble for mange andre komponister. 

Hjemme i Italia ble Respighi ansatt som professor ved Conservatorio di Santa Cecilia, og der skrev han de to første delene av det som skulle bli Roma-trilogien. Han hadde stor kapasitet både som komponist, skribent og pedagog, og verklisten ble stadig lengre. Hans første opera Semirâma hadde stor suksess allerede i 1909. 

At Roma-trilogien ble Respighis aller største suksess, hadde mye å gjøre med Amerika og et par av datidens største dirigenter. Allerede i 1925 hadde Respighi stor suksess i Carnegie Hall med deler av sin klaverkonsert, Concerto in the Mixolydian Mode. Da han i 1928 fullførte det tredje tonediktet i Roma-trilogien − Feste romane, ble det satt opp programmet i Carnegie Hall året etter − med ingen ringere enn New York Philharmonic og Arturo Toscanini. 

Senere spilte Toscanini det inn både med Philadelphia Orchestra og NBC Symphony. Stor suksess i USA fikk for øvrig også Toccata for piano og orkester, som Willem Mengelberg dirigerte med New York Philharmonic og Respighi selv som solist, og Metamorphosen som ble bestilt til Boston Symphonys 15-års jubileum. Til Feste romane skrev Respighi en programtekst, som her gjengis forkortet:

1.Circenses: Himmelen er mørk over Circus Maximus, men folket er i feststemning. Man hører martyrenes sang og brølene fra ville dyr. 

2. Il Giubileo: De trette pilegrimene får endelig øye på den hellige byen Roma og bryter ut i en jubelhymne. 

3. L’Ottobrata: Oktoberfesten i de romerske «Castelli» hvor man hører fjerne jaktrop, dombjeller og kjærlighetssanger. 

4. La Befana: Natten før Hellige tre konger-festen på Pizza Navona. En karakteristisk trompetrytme dominerer det larmende klangbildet. Av og til høres også rustikke motiver, saltarello-rytmer, toner fra lirekasse m.m. 

(Tekst: Marit Gaasland)