Lytt til verkomtalen
I årene 1893-1896 tilbrakte komponisten Gustav Mahler sommermånedene sine i Steinbach, som ligger i Øvre Østerrike. Det var nettopp her, i idylliske omgivelser med ville fjell, at Mahler fullførte sin andre symfoni, og hele hans tredje. Fjellet, som ligger på andre siden av vannet hvor Mahler hadde sin komponisthytte, ble kalt for Höllengebirge, eller oversatt til engelsk, Hell Mountain. Det dramatiske landskapet, med brutale og bratte stup ned mot vannet, ga trolig Mahler inspirasjon til å komponere musikk. Han sa selv at «Det er ingen grunn å se på fjellet, jeg har allerede komponert alt!».
At Mahler tok inspirasjon fra naturen da han komponerte musikk, er det ingen tvil om. Det er nettopp dette som er bakteppet for Anders Hillborgs komposisjon ved samme navn, Hell Mountain.
Siden sin debut som komponist i 1983, har den svenske komponisten Anders Hillborg bemerket seg som en prominent skikkelse innen samtidsmusikken. Hans innovative komponeringsstil bærer preg av nyskapende bruk av klang og dynamikk. Hell Mountain vitner om denne komponeringstilen, hvor langsomme melodier strekker seg utover et dynamisk spenn med rike klangfarger. Spenning og oppløsning byr på uforutsigbare vendinger, og musikken byr på stadige overraskelser. Dette kan minne om et element i Mahlers tilnærming til musikk, der klangrike akkorder og melodier sjelden har noen som helst form for hastverk, at heller langsom utvikling tjener stykket.
Hell Mountain er en hyllest til Mahler. Hillborg har selv beskrevet verket som om Mahler «... Gjennomsyrer notene mine og, etter min mening, gir dette stykket en veldig spesiell karakter.» Hvordan Mahler inspirerer Hillborg gjenspeiles i musikkens evne til å formidle beundringsverdige inntrykk gjennom den unike akustiske resonansen stykket byr på. Stykket er et bestillingsverk, komponert for Oslo-filharmonien, Chicago Symphony Orchestra, Concertgebouw og Orchestre de Paris, og er tilegnet orkesterets sjefdirigent Klaus Mäkelä.