Arvid Engegård Wolfgang Amadeus Mozart
Robert Schumann

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) skrev Symfoni nr. 40 i løpet av noen travle sommeruker i 1788, kort tid etter at han mistet datteren sin. Symfonien begynner med en av Mozarts mest berømte melodier, med en urolig og ustadig stemning. Med gjenklang av tidens Sturm und Drang-litteratur gir symfonien rom til konfliktfylte og til tider stormfulle følelser.

I oktober 1956 fikk Arne Nordheim (1931–2010) et gjennombrudd i norsk musikkliv da hans Strykekvartett nr. 1 ble urfremført i Oslo. Fra 1960-tallet og utover fikk Nordheim mest oppmerksomhet for nyskapende bruk av elektroniske virkemidler, men i 1975 bearbeidet han sistesatsen i strykekvartetten til Nachruf for strykere – nachruf er tysk for “minneord”.

Robert Schumann (1810–1856) skrev sin første symfoni på rekordtid vinteren 1841. Noen måneder senere begynte han på en ny, et slags motstykke til den første – mørkere og mer dramatisk. Det skulle gå ti år før den ble utgitt som Symfoni nr. 4. Med sine tett sammenvevde satser og sykliske struktur er den Schumanns mest nyskapende og innflytelsesrike symfoni.