Roberto González-Monjas
Mao Fujita Wolfgang Amadeus Mozart
Franz Schmidt

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) opplevde aldri større popularitet og berømmelse i sin levetid enn i Wien rundt midten av 1780-tallet. En viktig drivkraft for suksessen var konsertserier der Mozart var solist i sine egne klaverkonserter.

Før Mozarts tid ble solokonserter stort sett fremført i private sammenhenger. Mozart utvidet orkesteret og formatet, og med glitrende spill og iørefallende melodier fikk klaverkonsertene et stort publikum. Pianokonsert nr. 21 i C-dur er en av de aller mest populære i dag.

I Wiens kulturelle gullalder i tiårene rundt år 1900 var Franz Schmidt (1874–1939) en av de mest allsidige og fascinerende musikalske begavelsene. Som høyt respektert pianist og cellist blant legendariske komponister og kunstnere fant han sitt eget særegne tonespråk.

Om Franz Schmidts musikk kunne virke konservativ sammenlignet med samtidige komponister som Gustav Mahler og Arnold Schönberg, skjuler det seg komplekse rytmer og ambisiøse harmonier i musikken hans, som i den spektakulære Symfoni nr. 2 fra 1913.