Klaus Mäkelä
Leif Ove Andsnes Andrew Norman
Ludvig van Beethoven

Keiserkonserten

Da Ludwig van Beethoven (1770–1827) bergtok det wienerske konsertpublikummet på 1790-tallet, var det både som pianist og komponist, som en fantastisk utøver av sin egen musikk. I 1811, da hans Pianokonsert nr. 5 var klar til urfremførelse, hadde Beethoven mistet så mye av hørselen at han ikke kunne spille selv.

Til gjengjeld skapte han stadig nye mirakler som komponist. Ingen vet hvem som begynte å kalle Pianokonsert nr. 5 “Keiserkonserten”, men tilnavnet har blitt stående. Beethoven åpnet pianokonserten på en helt ny måte – etter noen akkorder fra orkesteret får solisten briljere på egen hånd i den majestetiske innledningen.

Et orkesterverk med tre nivåer

“Kanskje det beste orkesterverket hittil i det 21. århundre,” skrev musikkjournalisten Will Robin om orkesterverket Play av Andrew Norman (f. 1979), som ble urfremført i 2013. En annen anmelder kalte Play et “et viltvoksende, oppslukende, rasende uforutsigbart stykke”, og verket etablerte Norman som en viktig stemme i amerikansk samtidsmusikk.

Play er delt inn i tre satser med titlene Level 1, Level 2 og Level 3 som til sammen varer ca. 45 minutter. Musikken utforsker hvordan musikerne kan spille med og mot hverandre, og eksperimenterer med et stort spekter av klangfarger, effekter og stemninger, fra den eksplosive åpningen til langt mer dempede partier i andre og tredje sats.