Andrew Norman skrev orkesterverket Play Level 1-3 på bestilling far Boston Modern Orchestra Project. Det er skrevet slik at de tre satsene, «Levels» som han kaller dem, kan spilles samlet eller hver for seg. I Play ønsket han også å få frem det teatralske aspektet ved det å spille i et orkester.
Norman er en av dagens ledende komponister innen klassisk samtidsmusikk. Han er kjent for å ha en spesiell evne til å blande ulike lyder og utøvingspraksiser. Gjennom musikken sin har han et ønske om å utforske og utfordre opplevelser vi har i vår tid.
Han sier selv dette om Play: «Jeg prøvde å utforske hvordan viktige bærebjelker i samfunnet kan beskrives gjennom musikk, blant annet frihet, muligheter, valg og kontroll. Stykket utforsker også hvordan disse ideene har blitt endret av teknologien og som et resultat endret hvordan vi uttrykker oss selv».
Tittelen Play beskriver at musikk kan være leken og barnslig, men ofte også har en mørkere undertone. I dette verket gjelder begge deler. I tillegg til musikalsk lekenhet kan man gjennom de tre satsene oppleve at musikken er et manipulerende og kontrollerende spill.
Verket illustrerer også hvordan musikerne spiller med og mot hverandre. I Level 1 oppdager slagverkerne at deres instrument har makt over resten av orkesteret. De kan skru andre musikere i orkesteret på og av, få dem til å spille forlengs eller baklengs, svakere eller sterkere eller få dem til å prøve ideer om og om igjen helt til de blir riktige.
Level 2 har en mørkere og mer ubehagelig stemning. Satsen avslutter med en kamp mellom slagverkerne, mens de desperat prøver å finne en vei ut av den musikalske labyrinten de befinner seg i. Satsen avsluttes med at hele orkesteret fryser, dette er også starten på Level 3. I løpet av siste del skjønner musikerne, som tidligere i stykket har vært styrt av slagverkerne, at de nå kan ta egne musikalske valg.
Norman bruker «extended techniques» i alle instrumentgruppene. Det er teknikker som får frem lyder og effekter i instrumentene som ikke er vanlig i den tradisjonelle klassiske musikken. Teknikkene skal imitere teksturer, mønster og andre visuelle opplevelser Norman har fått i den virkelige verden.
Play er en fortelling, men og en kommentar på hvilken retning samfunnet er på vei. Det uttrykker hvordan avstanden mellom virkeligheten og den digitale verden stadig blir mindre og hva det har, og vil føre til. Stykket beskriver menneskets beste og verste sider.