Bach Brahms Weill Augestad

Johann Sebastian Bach (1685−1750) skrev Det musikalske offer etter et møte med kong Fredrik den store av Preussen i 1747. Kongen utfordret Bach først til å improvisere en trestemt fuge over et gitt tema, og da han greide det, en seksstemt. Den siste oppgaven måtte Bach ta med hjem. Resultatet ble et av hans siste mesterverk, Ricercare. Mange har arrangert stykket, og mest kjent er Anton Weberns (1883­−1945) orkestrering fra 1935.

Les mer: Ricercare (arr. Anton Webern)

Kurt Weill (1900­-1950) skrev sin «sungne ballett» De syv dødssyndene i 1933 til en libretto av Bertolt Brecht, og stykket fikk sin premiere i Paris. Både Weill og Brecht hadde forlatt Tyskland etter at nazistene hadde kommet til makten, og dette ble deres siste samarbeid. Handlingen følger en ung kvinnes ferd gjennom Amerika på jakt etter rikdom, og i hennes forfall gjennom ulike byer og ulike synder ligger en sterk kritikk mot kapitalismens mørke sider.

Les mer: De syv dødssynder

I 1937 orkestrerte Arnold Schönberg Johannes Brahms’ Klaverkvartett i g-moll for orkester. Han oppga enkle grunner til at han ville orkestrere kvartetten: han likte den, den hørtes sjelden og ble da gjerne spilt dårlig – pianistene overdøvet de andre. Schönberg ville kunne høre alle stemmene, og nå fikk han det som han ville! Musikken er like fullt i Brahms' ånd.

Les mer: Klaverkvartett i g-moll (arr. Schönberg)

(Foto: Tora Augestad © Thomas Olsen)