De syv dødssynder

​Samarbeidet mellom Bertolt Brecht og Kurt Weill resulterte i noen av mellomkrigstidens mest samfunnskritiske, satiriske og eiendommelige musikkdramaer.

Skrevet av Thomas Erma Møller

Bertolt Brechts (1898−1956) og Kurt Weills (1900−1950) skyteskive var først og fremst kapitalismen og i deres siste samarbeid, sangballetten De syv dødssynder (1933), er det nettopp den mørke baksiden av medaljen i det moderne samfunnets pengekarusell som får gjennomgå. Alt er likevel pakket godt inn i ironi, tvetydighet og et plott som kompliseres av hovedpersonens doble personlighet og en tvist på dødssyndene.

Handlingen i De syv dødssynder kretser rundt Anna som reiser rundt til amerikanske storbyer på jakt etter jobb for å få råd til å bygge et hus til familien sin ved Mississippi-elven. I hver nye by hun kommer til blir hun fristet av, eller utsatt for, en av de syv dødssyndene fra Bibelen. Brechts tekst har likevel en tvist, for det er ikke nødvendigvis syndene i sin tradisjonelle form som står i fokus, men konflikten som skapes mellom moral og penger i et kapitalistisk samfunn. Jeremy Grimshaw har trukket fram ’begjær’ som et eksempel og skriver at det ikke er Annas prostitusjon i seg selv som er synden, men at hun blir forelsket og dermed setter businessen i fare. Konflikten representeres også i den doble hovedrollen, spilt av en sanger og en danser. Anna I (sangeren), er kynisk og grisk, mens Anna II (danseren) er følsom, empatisk og ulykkelig. De er en og samme person, men splittet i to diametralt motsatte personligheter, trolig et bilde på de indre moralske konfliktene i møte med kapitalismens mange fristelser og muligheter.

Både Brecht og Weill fikk livssituasjonen drastisk endret like etter at de fikk bestillingen på De syv dødssynder fra Boris Kochno og Edward James i Paris i 1932. Da Hitler kom til makten etter Riksdagsbrannen i 1933 måtte de begge forlate Tyskland, Weill for sin jødiske bakgrunn og begge for sine politiske holdninger og kulturelle uttrykk. Flukten ut av Tyskland og reisen rundt i Europa har fått en slags gjenklang i sangballetten der nettopp en reise fra by til by er den ytre handlingen og der hvert nye sted byr på nye situasjoner og utfordringer, muligheter og kriser.

Weills musikk til De syv dødssynder er, som vanlig for komponisten, et sammensurium av stiluttrykk og påvirkningskilder. Den spenner fra en cabaret-aktig klangverden og populærmusikalske referanser til et komplekst dissonerende kontrapunkt. Kontrastene i musikalsk stil og uttrykk forsterker konfliktene og tvetydighetene i teksten og tilfører enda en dimensjon til Brechts satiriske libretto.

De syv dødssynder ble urfremført i Paris i 1935 med Weills kone, Lotte Lenya, og en ballerina som skal ha vært veldig lik henne, Tilly Losch, i hovedrollene.

(Tekst: Thomas Erma Møller)

Sammendrag av handlingen:

Prolog

I Søsterens sang forklarer Anna I at hun og Anna II egentlig er én og samme person. Anna I gestalter selgersken, Anna II symboliserer ‘’det sanne’’. På sin ferd gjennom syv amerikanske stater skal de to på befaling fra familien tjene nok penger til at de kan få seg et eget hjem. Familien består av far, mor og to brødre som gestaltes av mannskvartetten.

Første synd: Dovenskap (ukjent by)

I parken støter Anna II på et ektepar og insisterer på at mannen er en gammel bekjent. Anna I gir inntrykk av å være ille berørt over søsterens oppførsel, men: mens Anna II oppholder kvinnen, presser Anna I penger av ektemannen. Dette knepet utfører de noen ganger, til Anna II går lei og sovner på en benk

Andre synd: Hovmod (Memphis)

På en kabaretscene i Memphis prøver Anna II iherdig å muntre publikum med dans, men opplever bare at nummeret hennes blir enda mindre vellykket. Innehaveren erstatter Anna med en eldre og høyst ordinær danserinne, som får en storm av bifall for opphissende dans. Men etter at søsteren har kuttet skjørtelengden hennes lagt over kneet, går Anna II tilbake på scenen til stor suksess.

Tredje synd: Vrede (Los Angeles)

Anna II jobber som filmstatist i Hollywood. Den mannlige stjernen har en hest som ikke adlyder, og pisker den til den bryter sammen. I raseri går Anna II løs på skuespilleren med nevene og blir bortvist. Søsteren kommanderer henne til å vise ydmykhet. Og etter at Anna II har falt på kne for skuespilleren og kysset hånden hans, er hun tilbake i ensemblet.

Fjerde synd: Fråtseri (Philadelphia)

I Hollywood er Anna II blitt en feiret diva, og hun har kontraktforpliktet seg til å holde vekten. Når vekten nå viser ett gram for mye, blir hun satt under nøye overvåkning av Anna I.

Femte synd: Begjær (Boston)

I Boston lar Anna II seg underholde av den rike Edward. Betalingen hun får, gir hun til gigoloen Fernando som hun elsker. Om dette kommer søstrene i krangel og slåss på åpen gate. Anna II trekker det korteste strået, den ubemidlede Fernando får reisepass og hun vender tilbake til Edward, den rike elskeren.

Sjette synd: Grådighet (Tennessee)

Edward har tatt med elskerinnen og søsteren hennes til Baltimore. Når han forstår at Anna II bare er ute etter pengene hans, er det allerede for sent. Han er fullstendig ruinert og skyter seg. Bedre går det ikke med den neste mannen som Anna II skaffer seg. Også den tredje elskeren driver hun mot selvmord, men nå får Anna I samvittighetskvaler. Hun kan ikke være bekjent av at alle ærlige mennesker plutselig vender seg bort fra søsteren. Hun erstatter mannens tap, og Anna I og Anna II reiser videre.

Syvende synd: Misunnelse (San Francisco)

Anna II ser med misunnelse på andre piker i San Francisco; de ser ut som henne, begår sine dødssynder i full offentlighet men har bare godt rykte. Likevel bestemmer hun seg for å vende tilbake til sitt gamle, ærbare liv. Når hun har kvittet seg med lastene, ser hun med en gang tydelig hvordan den andre Anna forsvinner.

Epilog

Etter syv år er det skrapt sammen penger til huset i Louisiana. Annas ikke altfor sannhetskjærlige familie er tilfreds. For dem er det helt i orden, om datterens og søsterens moral til tider har vært tvilsom:

Så kom vi tilbake til Lousiana / der Mississippis vann renner under månen / syv år var vi i byene / for å søke vår lykke. Nå har vi funnet den / nå står det der / vårt lille hus i Louisiana. Nå drar vi tibake til vårt lille hus / ved Mississippi-elven i Lousiana. Ikke sant. Anna?

(Oversatt fra tysk av Marit Gaasland)