− Jeg ville skrive et verk hvor folketonen var hovedtemaet, og hvor den hørte hjemme som om den hadde kommet fra meg selv.
Magnar Åm ble kjent med salmetonenen fra Luster som tjuefire-åring, gjennom O. M. Sandviks nedtegnelse. Han hørte den ikke fremført, men leste notene og sang dem inni seg. Det som særlig fascinerte ham var tvetydigheten i tonaliteten.
− Det gjorde at melodien åpnet seg for forskjellige måter å tenke om den på, forteller han.
Slik snakker en tonekunstner som vil komponere med materialet, i stedet for å skrive et arrangement. Han skrev stykket for orgel, men merket at det var noe han savnet: variasjonen i uttrykket som hadde vært der når han sang de enkelte stemmene i komposisjonen. Det er slik han alltid komponerer. Han synger musikken frem.
− Det er vanskelig å forme en frase like uttrykksfullt på orgel som med stemmen eller strykere, sier han.
Han skrev verket om for strykeorkester, og i denne versjonen, fra 1977, er Studie over ein salmetone frå Luster et av hans mest fremførte verk.
Magnar Åm er en av veteranene blant de norske samtidskomponistene. Han slo gjennom som tjue-åring i 1973 og har nå en stor produksjon av kammer- og orkesterverker, musikkdramatikk, elektroakustiske verker og installasjoner. Er det ett ord som kan karakterisere musikken hans, må det være inderlighet. Med en frilynt holdning til tradisjon og eksperimentering skriver han musikk som er både utforskende, utfordrende og tilgjengelig for et vidt publikum.
(Tekst: Bodil Maroni Jensen)