Johan Svendsen (1840−1911) var en viktig figur i Oslo Filharmoniens forhistorie. I 1871 startet han Christiania Musikforening − en av orkesterets forløpere − og sørget gjennom hele sin karriere for å heve kvaliteten på norsk orkestermusikk både som dirigent og komponist. Selv rakk han ikke å oppleve oppstarten i 1919, men musikken hans fikk umiddelbart en sentral plass på Oslo Filharmoniens repertoar. Svendsens to symfonier, og mange andre orkesterverk, ble fremført i løpet av orkesterets første høst i 1919 og har vært en naturlig del av orkesterets repertoar i hundre år.
‘Den mest sprudlende genialitet, den kjækkeste nationale tone og en i sandhed glimrende måde at behandle orkesteret på’, skrev Edvard Grieg begeistret i et brev da han hadde hørt en forprøve på Svendsens Symfoni nr. 1 i 1867. Senere omtalte han selve konserten i Kristiania som en ‘triumf for norsk kunst’. Mange mener det var etter denne opplevelsen Grieg skrev ‘Må aldri oppføres!’ på sin egen ‘Symfoni i C-dur’ fra 1864. Grieg anså muligens Svendsen som en større symfoniker enn han selv noen gang kunne bli. Publikum var også begeistret og symfonien gikk sin seiersgang både i Norge og Europa i mange tiår. Siden har Svendsens Symfoni nr. 1 vist seg å være en av de mest levebestandige symfoniene skrevet av en norsk komponist, uansett tidsepoke og stiluttrykk.
Det er nærmest utrolig å tenke på at Svendsen fremdeles var student i Leipzig da han skrev sin Symfoni nr. 1. Den sprudlende genialiteten Grieg hørte, er til stede fra første takt når orkesteret fyrer av gårde den friske og fyrrige førstesatsen. Enda mer utrolig er det at orkestreringen er så fargerik og variert. Den minner mer om Berlioz’ franske orkestreringsstil enn om de tyske komponistene Svendsen studerte i Leipzig. I andre sats viser Svendsen frem en annen typisk side av sin komponistpersonlighet − den søtladne sentimentalikeren og varsomme lyrikeren. Energien tar seg opp igjen i scherzo-satsen, der man kan høre visse elementer som kan forbindes med norsk folkemusikk. Det samme gjelder den energiske finalen. Svendsens Symfoni nr. 1 ble urfremført i bruddstykker i Leipzig og i sin helhet i Kristiania i 1867.
(Tekst: Thomas Erma Møller)