Lytt til verkomtalen
Etter et opphold som konsertmester og dirigent i konsertforeningen Euterpe i Leipzig flyttet den norske komponisten Johan Svendsen hjem til hjembyen sin Christiania i 1872. Det følgende tiåret var preget av en svært produktiv musikalsk produksjon, samt en dirigentstilling i Musikkforeningen sammen med hans daværende kollega, Edvard Grieg. Det var under disse årene Svendsen komponerte flere av sine største verk, blant annet orkesterverket Romeo og Julie Op. 18.
Musikken i stykket byr på store kontraster. Fra de dramatiske strykerne som åpner stykket, til hurtige passasjer som vitner om optimisme og glede. Man får tidvis musikalske partier som minner om noe mystisk og usikkert, kun for å bli revet ut av en sinnsstemning til en annen. Aftenbladet omtalte verket etter urfremføringen i 1876, og beskrev musikken som «... en symfonisk-dramatisk Skildring af Erotikk og Sværmeri, af Kamp, Lidelse og Død ...». De skiftende stemningene i musikken understreker musikkens evne til å formidle kjærlighetshistorien til Shakespeares drama med samme navn.
Svendsen komponerte på en tradisjonell måte, hvor musikken kan beskrives som en dialog og imitasjoner mellom notene. Han fulgte en klassisk tilnærming til komponering, og formidlet sterke nasjonalromantiske trekk gjennom musikken. Verket har blitt omtalt av den danske komponisten Charles Kjerulf, som påstod at Svendsen «overalt og alle Tider er sig selv helt og holdent, saa selvstendig som kun faa.», noe som understreker Svendsens unike uttrykk.
Svendsen reviderte verket etter premieren, og byttet blant annet undertittel fra «symphonische Einleitung zu Shakespear’s Drama» til den noe mer nøytrale tittelen «Phantasie für Orchester». Dette fikk kritikere til å spørre seg om verket kan betraktes som programmusikk eller ikke. Det er fortsatt åpenbare linjer mellom musikken og Shakespeares drama. Den turbulente kjærlighetshistorien til Romeo og Julie gjenspeiles i musikkens dramatiske karakter, med flere dynamiske og harmoniske overraskelser.
Svendsen står som en av Norges største komponister gjennom tidene, og har gitt navn til plassen foran Oslo Konserthus, noe som vitner om hans betydning for norsk musikkhistorie.