Camille Saint-Saëns Cellokonsert nr. 2

Camille Saint-Saëns var en av de mest betydelige franske komponistene på 1800-tallet. Han etablerte seg som en klassisist i en tid hvor impresjonismen og modernismen begynte å slå rot i musikkmiljøet. Cellokonsert nr. 2 bærer preg av nettopp dette, det er et verk som både inneholder romantisk virtuositet og klassisk klarhet.

Cellokonsert nr. 2 ble skrevet i 1902, midt mellom to andre mesterverk, cellokonsertene til Dvořák (komponert i 1895) og Elgar (1919). Den har i ettertiden stått i skyggen av disse to verkene, men har likevel en viktig plass i cellorepertoaret, nettopp fordi den binder sammen tradisjonelle komposisjonsteknikker med det avantgarde. Det er i tillegg et teknisk krevende og komplekst verk, som krever en solist som både er teknisk briljant og har en stor formidlingsevne.

Verket består av to satser, som hver er delt inn i flere kontrasterende deler. Dette gjør at man kan oppleve konserten som et firesatsig verk. Saint-Saëns var glad i scenisk dramatikk og første sats har en operatisk karakter. Man kan se for seg solisten som hovedpersonen i et drama, fylt av lidenskap, energi, store følelser, men også lyrikk og sangbarhet. Hele satsen kan oppleves som en samtale mellom solist og orkester.

Andre sats er nesten som en variasjonssats, der dansende og rytmiske elementer er gjennomgående i satsen, avbrutt av kontrasterende deler. Satsens midtdel er en arie uten ord. Noen sier at celloen er det instrumentet som er nærmest den menneskelige stemmen, noe som er godt hørbart. Cellokonserten avslutter på energisk og glitrende vis, full av fransk eleganse og rytmisk driv.

I dag er det i hovedsak verk som «Dyrenes karneval» og orgelsymfonien man assosierer Saint-Saëns med, men hans 2. cellokonsert er et verk det er verdt å lytte godt til. Konserten har flere lag og krever stor tilstedeværelse hos lytteren.