Thomas Larcher Symfoni nr. 2, Kenotaph

Et minnesmerke over de som ble borte på vei til Europa.

Skrevet av Fred-Olav Vatne

Høsten 2013 mistet over 300 mennesker livet i et forlis sør for Italia. De var del av en stadig økende strøm av flyktninger som reiste i farlige farkoster over Middelhavet mot Europa. Bare i 2015 dro hundretusener ut med slike båter og flere tusen druknet underveis. Den østerrikske komponisten Thomas Larcher var en av mange som følte sorg, medfølelse og maktesløshet i møte med tragiske bilder og historier.

“… tusenvis av mennesker druknet i Middelhavet mens hele Europa sto på sidelinjen, der de passivt var vitne til tragedien eller så en annen vei. [Symfonien] er et symbol på det som har skjedd og fremdeles pågår midt i Europa.” (Thomas Larcher)

Larchers første symfoni ble urfremført i 2015. Samme år begynte han å skrive sin Symfoni nr. 2 for å hedre de omkomne og ga den undertittelen Kenotaph. En kenotaf er et minnesmerke eller monument over døde som er reist et annet sted en der de ligger begravet, noen ganger for de som ble borte uten at en visste hva som hadde skjedd. Slike minnesmerker er blitt satt opp helt siden oldtiden i form av gravhauger, bautasteiner og så videre.

I Kenotaph tar komponisten utgangspunkt i sin egen reaksjon på båtflyktningenes skjebne og sin skuffelse over storsamfunnets likegyldighet. Og selv om en flere steder kan ane havets dønninger i musikken, er det neppe hensikten å beskrive hendelsene på Middelhavet direkte. Symfonien dekker et stort musikalsk og emosjonelt spekter og rommer et voldsomt menneskelig drama – en tragedie som angår oss alle.

Thomas Larcher (f. 1963) vokste opp i Tyrol i Østerrike og utdannet seg til pianist og komponist i Wien. Det var som konsertpianist han først ble kjent. Som komponist skapte han sitt eget musikalske uttrykk der jazz var en viktig inspirasjonskilde. I begynnelsen skrev han musikk for sitt eget instrument, siden begynte han å skrive for mindre ensembler og for orkester. Hans første opera Jaktriflen hadde premiere i 2018.

Larcher har særlig blitt anerkjent for sin orkestermusikk. Musikken hans blir spilt på de største scenene for klassisk musikk og har vunnet en rekke priser. Symfoni nr. 2 ble urfremført av Wien-filharmonien og dirigent Semyon Bychkov i 2016. Symfonien veksler mellom meditative, harmoniske og brutalt intense stemninger. Den er rik på uvanlige orkesterklanger og -instrumenter, som oljefat, mikseboller og slide-fløyter.

Larcher skriver om symfonien at han “ønsker å utforske formene fra vår musikalske fortid” i lys av vår tids musikalske og menneskelige utvikling. Hvordan kan de gamle formene – som symfonien – tale til oss i dag, og med hva slags tonespråk? Symfoni nr. 2 vekker til tider assosiasjoner til komponister som J.S. Bach, Richard Strauss og Alban Berg, og gir dermed et slags musikalsk omriss av kontinentet flyktningene drømte om å nå frem til.