Edvard Griegs (1843−1907) Klaverkonsert i a-moll fra 1868 er det mest suksessrike norske orkesterverket gjennom tidene, og spilles jevnlig over hele verden. Inspirasjonen fra norsk folkemusikk er tydelig helt fra starten, men den viktigste innflytelsen kom lenger sørfra.
Robert Schumann (1810–1856) begynte allerede som tenåring på arbeidet med å skrive en pianokonsert. Først i 1845 var hans konsert i a-moll ferdig, og det skulle bli hans eneste bidrag til sjangeren. Kona Clara var solist ved urfremførelsen i Dresden i 1845, som ble en ubetinget suksess.
13 år senere spilte Clara Schumann pianokonserten noen mil lenger nordvest – i Leipzig. I publikum satt en 15 år gammel Edvard Grieg, som nylig hadde kommet fra Bergen for å studere. Fremførelsen gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge nordmannen. 45 år senere skildret han Schumanns konsert på denne måten:
«Inspirert fra begynnelse til slutt står den uten sidestykke i musikklitteraturen og forbauser oss like mye ved sin originalitet som ved sin edle forakt for en «ekstrovert, virtuos stil». Den elskes av alle, er blitt spilt av mange, spilt godt av noen få, og enda færre har forstått den i tråd med dens grunnleggende ideer – ja, kanskje bare én person – hans kone.»
Det skulle gå ti år til før inspirasjonen fra Leipzig bar fullmoden frukt. Som mange andre komponister med flere jern i ilden, var det i feriene han hadde best arbeidsforhold for å komponere. Sommeren 1868 tilbrakte han i idylliske Søllerød på Sjælland i Danmark, og der skrev han en pianokonsert som hadde klare fellestrekk med Schumanns, men likevel et sterkt særpreg.
3. april 1869 ble pianokonserten urfremført i København med norske Edmund Neupert som solist. Grieg kunne ikke være til stede, men Neupert skrev begeistret hjem til komponisten: «I Lørdags tonet Deres guddommelige Concert gjennem Casinos store Sal. Den Triumph jeg feiret, var isandhed storartet. Allerede efter Cadenzen i 1ste Del brast Publikum i en sand Storm.»
Tross suksessen fortsatte Grieg å bearbeide det som skulle bli hans eneste pianokonsert. I løpet av de neste 39 årene reviderte han verket sju ganger og gjorde til sammen rundt 300 større og mindre endringer. Han fullførte den siste versjonen bare uker før sin død i 1907, og den brukes fortsatt. To år senere ble den som første verk i sin sjanger spilt inn på plate, og den har siden bevart sin ubestridte plass blant de aller mest populære pianokonsertene.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)