Edvard Grieg

Edvard Grieg kombinerte norsk folkemusikk med den klassiske musikktradisjonen på en måte som ga gjenklang verden over. Hans pianokonsert og andre populære verk gjør ham til Norges største komponist gjennom tidene.

Edvard Hagerup Grieg ble født i Bergen i 1843. Faren Alexander var kjøpmann med skotske aner, mens moren Gesine hadde studert musikk i Hamburg. Gesine Grieg jobbet som musikklærer, og da sønnen var seks år, begynte hun å undervise ham på piano. Edvard Grieg ble tidlig fascinert av pianoets muligheter, men han ble aldri glad i tekniske pianoøvelser – da likte han bedre å drømme seg bort i sine egne toner.

Fiolinisten og komponisten Ole Bull (1810–1880) var en av de mest berømte nordmenn på 1800-tallet. Han kom også fra Bergen og var en god venn av familien Grieg. I 1858 kom han på besøk til familiens sommerhus og fikk høre den unge Edvard spille piano. Bull ble så begeistret for 15-åringens spill at han overtalte Griegs foreldre til å sende ham til Leipzig for å studere musikk.

Edvard Grieg reiste til Leipzig høsten 1858. Musikkonservatoriet i byen ble grunnlagt i 1843 av Felix Mendelssohn, og Robert Schumann var en av de første lærerne. Femten år senere hadde begge komponistene gått bort, og Grieg var kritisk til undervisningen. Men musikklivet i byen var fantastisk, og den største opplevelsen var å høre Robert Schumanns enke Clara spille ektemannens pianokonsert.

I 1861 debuterte Grieg som konsertpianist. Året etter fullførte han studiene og flyttet hjem. Gjennom Ole Bull kom han i kontakt med noen av landets beste spelemenn, og de neste årene la grunnlaget for Griegs rolle som norsk nasjonalkomponist. I 1863 flyttet han til København og ble venn med komponisten Rikard Nordaak. Nordraaks entusiasme for norsk musikalsk særpreg hadde stor innflytelse på Grieg.

I 1867 giftet Edvard Grieg seg med søskenbarnet Nina Hagerup, og året etter ble datteren Alexandra født. Sommeren 1868 reiste de på ferie til Danmark for å besøke Ninas foreldre, men for komponisten ble det også en arbeidsferie – han dro til Søllerød og skrev der sin Pianokonsert i a-moll. Verket ble urfremført året etter i København og ble en umiddelbar suksess. Det er fortsatt Griegs mest spilte verk.

For familien var dessverre en tragedie like rundt hjørnet. Våren 1869 døde Alexandra av hjernehinnebetennelse, bare litt over ett år gammel. Ekteparet Grieg fikk ikke flere barn. De gikk gjennom en betydelig krise i ekteskapet på 1880-tallet, men fikk hjelp til forsoning av gode venner. Edvard slet ellers med store helseproblemer det meste av livet, etter to alvorlige lungesykdommer i ungdommen.

Tidlig på 1870-tallet samerbeidet Grieg med Bjørnstjerne Bjørnson om flere musikkdramatiske verk. I 1874 spurte Henrik Ibsen Grieg om å skrive scenemusikk til skuespillet Peer Gynt. Stykket med musikk ble urfremført i Christiania i 1876, og Grieg satte siden sammen to suiter med høydepunkter. Noen av hans mest kjente stykker er fra denne musikken, som I Dovergubbens hall og Morgenstemning.

I tillegg til de berømte orkesterverkene og scenemusikken skrev Grieg både kammermusikk, sanger for solist eller kor og ikke minst mye pianomusikk. De ti heftene med til sammen 66 lyriske stykker for piano inneholder noen av hans mest berømte komposisjoner, for eksempel Bryllupsdag på Troldhaugen, Sommerfugl, Klokkeklang og Trolltog.

Grieg preget også musikklivet i byene der han bodde. Han bodde i Christiania (Oslo) fra 1866 til 1874, og i 1871 var han med på å stifte Musikforeningen, der Grieg dirigerte mange orkesterkonserter de første årene. Han var sjefdirigent for Harmonien (dagens Bergen Filharmoniske Orkester) i årene 1880–1882, og etter at villaen Troldhaugen ble bygd utenfor Bergen i 1884, bodde han resten av livet der.

Grieg var en ivrig forkjemper for norsk selvstendighet, og skrev til mange innflytelsesrike personer for å be om hjelp – blant andre den engelske kongen og den tyske keiseren. Men det politiske engasjementet begrenset seg ikke til hjemlandet: I 1899 skrev han et åpent brev til støtte for den franske kapteinen Alfred Dreyfus i såkalte Dreyfus-saken, og avlyste alle sine konserter i Frankrike.

Edvard Grieg ble i sin levetid anerkjent som Norges største komponist, en status som har vært ubestridt frem til vår tid, også internasjonalt. I Norge fikk han stor betydning blant annet ved å kombinere norsk folkemusikk med den klassiske musikktradisjonen på en måte som ga gjenklang verden over. Internasjonalt regnes han som en nyskaper innen harmonikk og en forløper for impresjonismen.

Når symfoniorkestre spiller Grieg, er det ofte Pianokonsert i a-moll, musikk fra Peer Gynt, Symfoniske danser eller Holberg-suiten for strykeorkester. Oslo-Filharmonien har spilt inn pianokonserten og stykkene Anitras dans og I Dovregubbens hall fra Peer Gynt på video, og du kan se disse på Youtube ved å følge lenkene. På Spotify finner du en rekke Grieg-album med orkesteret.