På kvelden den 3. januar 1924 slappet George Gershwin (1898–1937) av på en biljardklubb på Broadway sammen med broren, tekstforfatteren Ira Gershwin. Ira bladde i avisen New York Tribune da han fant et stykke som fikk han til å sperre opp øyenene: Den berømte bandlederen Paul Whiteman, kjent som “King of Jazz”, ble intervjuet om en konsert han skulle arrangere. På programmet stod blant annet en ny jazzkonsert som George Gershwin ifølge avisen jobbet med.
Det var bare ett problem – Gershwin hadde ikke hørt noe om konserten, som skulle finne sted allerede 12. februar! Det viste seg at Whiteman hadde husket en idé Gershwin hadde nevnt for ham, og sin iver for prosjektet gamblet han på komponistens velvilje. Da Gershwin ringte ham, klarte Whiteman å overbevise komponisten om å skrive stykket. En av premissene var at Gershwin skulle slippe å orkestrere musikken selv, han kunne bare levere en versjon for piano.
Noen dager senere skulle Gershwin ta toget fra New York til Boston for å forberede en oppsetning av musikalen Sweet Little Devil, som skulle ha premiere i mellomtiden. Han fortalte senere om hvordan togturen inspirerte ham til å begynne på Rhapsody in Blue:
“Det var på toget, med sine stålaktige rytmer og skranglete smell, som ofte er så stimulerende for en komponist... Jeg hører ofte musikk i hjertet av støyen. Og der hørte jeg plutselig – og så for meg på papiret – hele rapsodiens oppbygning fra begynnelse til slutt. (...)
Jeg hørte det som et slags musikalsk kaleidoskop av Amerika, av vår enorme smeltedigel, av vår uforlignelige nasjonale energi, av metropolenes galskap. Da jeg nådde Boston, hadde jeg en tydelig plan for stykket …”
Siden han fikk sin første sang utgitt som 17-åring, hadde George Gershwin bygd seg opp et renommé som en av USAs mest talentfulle og hardtarbeidende låtskrivere. I 1919 fikk han sin første store hit med “Swanee”, og året etter debuterte han som musikalkomponist på Broadway med “Piccadilly to Broadway”.
Selv om klassisk musikk allerede hadde en lang fremføringstradisjon i USA, manglet nasjonen egne komponister med amerikansk særpreg. Whitemans visjon med konserten “An Experiment in Modern Music” var å bygge bro mellom klassisk musikk og populærmusikk, der USA hadde en enormt livskraftig kultur og egenartede kunstnere som George Gershwin og Irving Berlin.
Det eneste Gershwin ikke rakk å skrive ned før konserten, var sin egen klaverstemme. Den spilte han fra hodet under urfremførelsen i Aeolian Hall på Manhattan. I salen satt noen av de mest berømte musikerne og komponistene i landet: Komponistene Sergej Rachmaninov, Igor Stravinsky og John Philip Sousa, dirigenten Leopold Stokowski og fiolinisten Fritz Kreisler.
Rhapsody in Blue ble en enorm og umiddelbar suksess, og Gershwins berømmelse nådde nye høyder. I Rhapsody in Blue klarte han å kombinere jazz og klassisk musikk på en måte som inspirerte mange andre komponister i årene som fulgte.