Mirga Gražinytė-Tyla
Marie-Ange Nguci Mieczysław Weinberg
Sergej Rachmaninoff

Mieczysław Weinberg (1919–1996) vokste opp i en jødisk familie i Warszawa. Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 klarte han å rømme til Moskva, men hans nærmeste familie ble igjen og døde senere i en konsentrasjonsleir. Weinberg klarte å etablere seg som komponist, men etter krigen var han som polsk jøde svært utsatt i Sovjetunionen, og i 1953 ble han arrestert.

En av de som bidro til å få løslatt ham var hans nære venn Dmitrij Sjostakovitsj. Som komponist kom Weinberg litt i skyggen av sin berømte mentor, men de siste årene har interessen vært økende, særlig for Symfoni nr. 21 med tilnavnet Kaddish. Dette siste fullførte orkesterverket hans er preget av oppveksten i et jødisk miljø og er tilegnet Holocaust-ofrene fra Warszawa.

Suite nr. 4 fra balletten Den gylne nøkkelen viser en mer lekende side ved komponisten. Ballettforestillingen var rettet mot barn, og Weinberg hentet inspirasjon fra historien om Pinocchio og de russiske eventyrene om dukken Petrusjka. Hovedpersonen er dukken Buratino, som blir levende og finner en magisk nøkkel. Balletten hadde premiere i 1955 og suiten i 1964.

Fiolinisten Niccolò Paganini var en av 1800-tallets superstjerner og satte en ny standard for fiolinteknikk. Solostykket Caprice nr. 24 er en serie virtuose variasjoner over et tema. Sergej Rachmaninoff (1873–1943) var en av flere komponister som ble inspirert av stykket. Rapsodi over et tema av Paganini for piano og orkester fra 1934 består av 24 variasjoner over temaet.