Jukka-Pekka Saraste
Marianne Beate Kielland
Oslo Filharmoniske Kor Gustav Mahler

“En symfoni må være som verden – den må inneholde alt,” sa Gustav Mahler til kollegaen Jean Sibelius i 1907. Ingen av Mahlers symfonier lever bedre opp til dette idealet enn Symfoni nr. 3, som med seks satser på rundt hundre minutter er Mahlers lengste.

I 1895 uttrykte han den samme ideen til Natalie Bauer-Lechner under arbeidet med Symfoni nr. 3: "... for meg betyr «symfoni» å konstruere en verden med alle tekniske virkemidler en har til rådighet. Det evig nye og skiftende innholdet bestemmer sin egen form.”

Mahler skiftet om på mye i symfonien frem til urfremførelsen 1902 – blant annet titlene på satsene, som han til slutt fjernet helt. Men arbeidstitlene har vært til glede for ettertiden, siden de gir et innblikk i Mahlers inspirasjonskilder til musikken.

“Pan våkner – Sommeren marsjerer inn" kalte han første sats. Arbeidstitlene videre antyder stigning: 

• Hva blomstene på marken forteller meg 

• Hva dyrene i skogen forteller meg

• Hva menneskene forteller meg

• Hva englene forteller meg

• Hva kjærligheten forteller meg. 

Første sats varer en halvtime og er nesten som en symfoni i seg selv. Andre og tredje sats er kortere og lettere i formen. I fjerde sats synger solisten en tekst fra Nietzsches Also sprach Zarathustra. I femte sats får solisten selskap av et “englekor” (kvinnekor og guttekor). Siste sats er en langsom Adagio der Mahlers verden samles i en fredfull avslutning.