Kazuki Yamada
Oslo Filharmoniske Kor Maurice Ravel
Gabriel Fauré

Maurice Ravel (1875–1937) skrev Pavane pour une infante défunte, “Pavane for en død prinsesse”, for piano i 1899. Han studerte ved konservatoriet i Paris med Gabriel Fauré som lærer. Pavane var en danseform som hadde sin storhetstid ved det spanske hoffet på 1500-tallet. Fauré skrev en Pavane i 1887 som ble et av hans mest kjente verk. Ravels stykke er ikke sørgemusikk – han så for seg en spansk prinsesse i langsom prosesjonsdans ved renessansens spanske hoff. Stykket ble svært populært, og Ravel orkestrerte det i 1910.

Francis Poulenc (1899–1963) slo gjennom som komponist i 1920-tallets livsglade Paris med den vittige, elegante og erotisk ladede balletten Les biches. I 1936 tok både livet og musikken hans en brå vending da en nær venn døde i en trafikkulykke. Han reiste like etterpå til pilgrimsstedet Rocamadour og skrev siden en rekke verk over religiøse temaer. Poulenc skrev sitt Gloria for sopran, kor og orkester i 1959. Her kommer både hans tro, livsglede og humor til uttrykk. Han sa at en av kimene til verket var da han så en gjeng munker spille fotball.

Gabriel Faurés (1845–1924) Requiem er komponistens mest kjente verk og et av verdens mest fremførte verk for kor og orkester. Mens flere kjente dødsmesser preges av sterke kontraster og intense satser om dommedag, er Faurés musikk preget av ro, lysere stemninger og et positivt bilde av “den evige hvile”. Som organist hadde Fauré spilt i uttallige begravelser, og hadde lyst til å fremstille døden på sin egen måte. På spørsmål om hvorfor han skrev det, svarte han: “for ingenting … for moro skyld, om det er lov å si det!”