Elbphilharmonie
Klaus Mäkelä
Johanna Wallroth Gustav Mahler
Thomas Larcher

Gustav Mahler skrev sin Symfoni nr. 4 med utgangspunkt i en av sine egne sanger, Das himmlische Leben – “Det himmelske livet”. Teksten er et barns beskrivelse av himmelen, hentet fra en av Mahlers viktigste inspirasjonkilder: Des knaben Wunderhorn, en samling tysk folkediktning. Sangen, som synges av sopran i fjerde sats, utgjør også grunnlaget for de tre foregående satsene. Symfoni nr. 4 er Mahlers korteste og lyseste symfoni, og har vært en inngangsport for mange Mahler-entusiaster siden urfremførelsen i 1901.

En kenotaf er et monument eller en tom grav til minne om noen som er blitt borte og som en antok var død. Slike minnesmerker er blitt satt opp helt fra antikken til vår egen tid. Da Thomas Larcher (f. 1963) ga sin Symfoni nr. 2 tittelen Kenotaph hadde han i tankene de mange flyktningene som hadde druknet på vei over Middelhavet. Symfonien ble urfremført av Wien-filharmonien i 2016. Thomas Larcher er konsertpianist og fokuserte tidlig i komponistkarrieren på pianoet, men utvidet siden virkefeltet til orkestermusikk og opera.