Klaus Mäkelä
Truls Mørk Pjotr Tsjaikovskij
Henri Dutilleux

Stormen er et av William Shakespeares mest særegne skuespill. Pjotr Tsjaikovskij (1840–1893) begynte å skrive musikk til historien i 1873 etter et forslag fra sin mentor Vladimir Stasov – siden skrev han musikk også til Romeo og Julie og Hamlet. “Må det være en storm i Stormen?” spurte komponisten Stasov i et brev – han var mer opptatt av kjærlighetshistorien mellom Miranda og Ferdinand. Konklusjonen ble ja, men Tsjaikovskijs orkesterverk hadde plass til både storm og kjærlighet, og til både stille og opprørt hav.

På 1960-tallet ble Henri Dutilleux (1916–2013) spurt om å skrive musikk til 100-årsmarkeringen av Charles Baudelaires død. Det ble ikke noe av, men han ble svært fascinert av dikterens hovedverk Les Fleurs du mal (“Ondskapens blomster”). Diktsamlingen ble grunnlaget for cellokonserten Tout un monde lointain… (“En helt fjern verden”) fra 1970. Hver av de fem satsene tar som utgangspunkt sitater fra Les Fleurs du mal. Tredjesatsens beskrivelse av et sjølandskap kan sende tankene til Claude Debussys musikk om havet.

Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844–1908) jobbet i mange år i Den russiske marinen, og på 1860-tallet seilte han jorden rundt i tre år. Hans orkesterverk Scheherazade fra 1888 begynner med en storslått beskrivelse av havet i satsen Havet og Sinbads skip. Sinbad sjøfareren er helten i mange av fortellingene i 1001 natt. Rimskij-Korsakovs musikk beskriver ikke konkrete historier fra samlingen, men kretser rundt rammefortellingen, der den unge kvinnen Scheherazade hver natt forteller historier til den onde kongen for å ikke bli drept.