Aulaseriene
Kammermusikk
Johannes Brahms
Dmitrij Sjostakovitsj
Molto espressivo
![Kammermusikk under Aulaseriene](https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=429&q=90&w=750&s=e5c7d617bb4ea4931bcb88c2622e2708 750w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=571&q=90&w=1000&s=42ecef5e6d2a958f0c664443826a69d0 1000w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=714&q=90&w=1250&s=40d7886b6f04566bba6483ca4b417284 1250w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=857&q=90&w=1500&s=27936a7203c4456bb862340ccafbc4c7 1500w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1000&q=90&w=1750&s=1d550083ea829d95bb88e197b55bb6e1 1750w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1143&q=90&w=2000&s=7a7fbacbdbd29fef9651733f4bf9fdca 2000w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1286&q=90&w=2250&s=68c073c0c8134456ab8a79c1e1721981 2250w, https://ofo.imgix.net/Konserter/230510-Aulaseriene-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1371&q=90&w=2400&s=08f1b6be74ca9de51fb805c5c452519b 2400w)
F.v. Cecilia Wilder, Hans Josef Groh, Øyvind Fossheim, Hans Morten Stensland og Aslak Juva
Foto John-Halvdan Halvorsen
Molto espressivo
Av og til er det enkle ofte det beste: å spille musikk som virkelig betyr noe, som har stort uttrykksregister og som snakker til både oss og publikum. Finnes det musikk som ikke har de store dybder eller høyder, men som heller lager små krusninger på overflaten? Ja, det vil de fleste mene — men det gjelder ikke her: selv om Brahms og Sjostakovitsj er to vidt forskjellige komponister fra hvert sitt århundre, har de dét til felles at musikken er så langt fra overfladisk man kommer. Dette er ekstremt uttrykksfull musikk — musikk som er molto espressivo. Velkommen til vårens siste kammerkonserter i Aulaseriene!
Johannes Brahms’ strykekvartett i a-moll ble ferdigstilt og urfremført for nøyaktig 150 år siden, i 1873. Veien til publikasjon var imidlertid lang og kronglete da Brahms hadde enorm respekt for sjangeren. Spesielt Beethovens kvartetter spøkte i bakhodet, og Brahms skal ha uttalt: "Du aner ikke hvordan det er å høre en slik gigant marsjerende bak seg...". Til en venn skrev han at han hadde brent 20 (!) strykekvartetter han ikke var fornøyd med. Og selv de to første (av de totalt tre kvartettene han skrev) arbeidet han med i syv-åtte år før han var tilfreds — og han reviderte dem en rekke ganger.
Brahms tilegnet begge de to kvartettene i op. 51 til sin gode venn, lege og amatørmusiker Theodor Billroth, men var også sterkt inspirert av datidens store fiolinist og kammermusiker Josef Joachim og hadde kontakt med ham gjennom hele skriveprosessen. Joachims motto var "Frei, aber einsam" — på norsk “Fri, men ensom” — og dette brukte Brahms i a-moll-kvartetten: tonene F-A-E går igjen flere steder, spesielt i førstesatsen. Brahms var en mester i å behandle, variere og utvikle temaene sine, og Schönberg lovpriste nettopp denne kvartetten for sin avanserte harmonikk og Brahms’ enestående evne til å lage noe formfullendt av et lite motiv. Brahms hadde kanskje en hang til det lyriske, melankolske og dramatiske, men i tredjesatsen får vi oppleve en sjeldent lystig mellomdel til ham å være. Sistesatsen er basert på en ungarsk folkemelodi, visstnok en Czardas, og dette er trolig enda en inspirasjon fra ungarske Joachim.
Dmitrij Sjostakovitsj skrev sin åttende strykekvartett på tre dager i juli 1960, og den ble urfremført samme år. I partituret står dediseringen: "Til alle ofre av fascisme og krig", noe hans sønn Maxim tolket som en referanse til ofre av all totalitarisme. Men hans søster, Galina, mente dediseringen var til komponisten selv — og at partiturteksten var blitt påtvunget ham av sovjetiske myndigheter.
Følgende anekdote kan tyde på det siste. Kritikeren Eric Smith skriver: "I 1962 skulle Borodinkvartetten spille kvartetten inn på plate. De møtte opp hjemme hos komponisten og håpet på konstruktiv kritikk. Men da Sjostakovitsj fikk høre den vakre realisasjonen av sine egne mest personlige følelser, begravde han ansiktet i hendene og gråt. Og musikerne pakket stille ned instrumentene sine og smøyg seg ut…". Det er i alle fall ingen tvil om at Sjostakovitsj skrev seg selv inn i verket da han brukte sine egne initialer D.SCH (tysk skrivemåte) direkte overført til musikken (tonene D, Ess, C og H). Dette temaet er kvartettens alfa og omega med alle slags variasjoner i alle de fem sammenhengende satsene.
Sjostakovitsj kjente på en frykt gjennom hele livet. Myndighetene hang over skulderen hans og passet på, og han måtte motvillig melde seg inn i kommunistpartiet like før kvartett nr. 8 ble skrevet. Vennen Lev Lebedinsky hevdet senere at kvartetten var et minneord over komponisten selv da han ikke ville være blant oss lenger. Slik gikk det heldigvis ikke.
Konserten spilles lørdag 10. juni kl. 17 i Aularommet på Ramme, og søndag 11. juni kl. 15 i Universitetets aula i Oslo.
Hva spilles
- Johannes Brahms Strykekvartett nr. 2 i a-moll, op. 51
- Dmitrij Sjostakovitsj Strykekvartett nr. 8 i c-moll, op. 110
Varighet
Billetter
Priser
Prisgrupper | Pris |
---|---|
Voksen | 195 - 395 kr |
Honnør | 195 - 395 kr |
Student | 195 - 395 kr |
Barn | 195 kr |
Aulaseriene
Kammermusikk
Johannes Brahms
Dmitrij Sjostakovitsj