Aulaseriene
Kammermusikk Johannes Brahms
Dmitrij Sjostakovitsj

Johannes Brahms’ strykekvartett i a-moll ble ferdigstilt og urfremført for nøyaktig 150 år siden, i 1873. Veien til publikasjon var imidlertid lang og kronglete da Brahms hadde enorm respekt for sjangeren. Spesielt Beethovens kvartetter spøkte i bakhodet, og Brahms skal ha uttalt: "Du aner ikke hvordan det er å høre en slik gigant marsjerende bak seg...". Til en venn skrev han at han hadde brent 20 (!) strykekvartetter han ikke var fornøyd med. Og selv de to første (av de totalt tre kvartettene han skrev) arbeidet han med i syv-åtte år før han var tilfreds — og han reviderte dem en rekke ganger.

Brahms tilegnet begge de to kvartettene i op. 51 til sin gode venn, lege og amatørmusiker Theodor Billroth, men var også sterkt inspirert av datidens store fiolinist og kammermusiker Josef Joachim og hadde kontakt med ham gjennom hele skriveprosessen. Joachims motto var "Frei, aber einsam" — på norsk “Fri, men ensom” — og dette brukte Brahms i a-moll-kvartetten: tonene F-A-E går igjen flere steder, spesielt i førstesatsen. Brahms var en mester i å behandle, variere og utvikle temaene sine, og Schönberg lovpriste nettopp denne kvartetten for sin avanserte harmonikk og Brahms’ enestående evne til å lage noe formfullendt av et lite motiv. Brahms hadde kanskje en hang til det lyriske, melankolske og dramatiske, men i tredjesatsen får vi oppleve en sjeldent lystig mellomdel til ham å være. Sistesatsen er basert på en ungarsk folkemelodi, visstnok en Czardas, og dette er trolig enda en inspirasjon fra ungarske Joachim.

Dmitrij Sjostakovitsj skrev sin åttende strykekvartett på tre dager i juli 1960, og den ble urfremført samme år. I partituret står dediseringen: "Til alle ofre av fascisme og krig", noe hans sønn Maxim tolket som en referanse til ofre av all totalitarisme. Men hans søster, Galina, mente dediseringen var til komponisten selv — og at partiturteksten var blitt påtvunget ham av sovjetiske myndigheter.

Følgende anekdote kan tyde på det siste. Kritikeren Eric Smith skriver: "I 1962 skulle Borodinkvartetten spille kvartetten inn på plate. De møtte opp hjemme hos komponisten og håpet på konstruktiv kritikk. Men da Sjostakovitsj fikk høre den vakre realisasjonen av sine egne mest personlige følelser, begravde han ansiktet i hendene og gråt. Og musikerne pakket stille ned instrumentene sine og smøyg seg ut…". Det er i alle fall ingen tvil om at Sjostakovitsj skrev seg selv inn i verket da han brukte sine egne initialer D.SCH (tysk skrivemåte) direkte overført til musikken (tonene D, Ess, C og H). Dette temaet er kvartettens alfa og omega med alle slags variasjoner i alle de fem sammenhengende satsene.

Sjostakovitsj kjente på en frykt gjennom hele livet. Myndighetene hang over skulderen hans og passet på, og han måtte motvillig melde seg inn i kommunistpartiet like før kvartett nr. 8 ble skrevet. Vennen Lev Lebedinsky hevdet senere at kvartetten var et minneord over komponisten selv da han ikke ville være blant oss lenger. Slik gikk det heldigvis ikke.

Konserten spilles lørdag 10. juni kl. 17 i Aularommet på Ramme, og søndag 11. juni kl. 15 i Universitetets aula i Oslo.