Nobellum - undervisningsopplegg 8-10
Filmkonserten Nobellum er laget av David Chocron i samarbeid med Oslo-Filharmonien. Her fortelles historien om Alfred Nobel, fredsprisen og fredsprisvinnernes arbeid gjennom musikk, bilder og ord.
Se filmkonserten først. Helst se den på en så stor skjerm som mulig og med gode høyttalere. Deretter gjør oppgaver. Nedenfor finner du musikkfaglige opplegg. Større tverrfaglige undervisningsopplegg finner du på Filharmoniens område på Elevkanalen. Lenker finner du til venstre. Her finner du også lenke til Nobellum spilleliste på Spotify. Oppgavene følger kronologien og tematikken i filmen.
Beskriv Nobels tid med musikk
David Chocron har laget filmen Nobellum. Her bruker han verket Petrushka av komponisten Igor Stravinskij for å beskrive tiden da Alfred Nobel levde.
A. Hvorfor tror du han har valgt akkurat denne musikken?
B. Hva i musikken er det som gjør at den kan brukes for å beskrive tiden da Alfred Nobel levde?
C. Hvis du skulle valgt et stykke musikk eller låt laget i løpet av din livstid som skulle beskrive det samme, hvilken hadde du valgt?
D. Hvorfor har du valgt denne? Beskriv hvilke elementer stykket/låta har som gjør at den passer på samme måte som Stravinskijs gjør?
Lytt og finn
Musikk består av melodi, rytme og harmoni. Den har klang, en form, et tempo og en puls. Disse kalles ofte musikkens grunnelementer.
A. Bruk Petrushka av Stravinskij til å snakke om musikkens grunnelementer.
B. Petrushka veksler mellom deler der du hører mange strykeinstrumenter, og der blåsere og slagverk er mer framtredende. Hører du det? Det er et symfoniorkester som spiller musikken. Klarer du å plukke ut instrumenter som også finnes i et korps? Les om instrumentene i et symfoniorkester her.
Verket består altså av flere mindre deler som er satt sammen til en helhet. Det gjør nesten all musikk. Hver del varer ikke mer enn 10-15 sekunder, så går den videre inn i en ny del. Hver del har en egen stemning. Det er tydelige forskjeller mellom dem.
Lag et navn til de ulike delene du hører i musikken. Navnet skal passe til stemningen.
C. Hvilket instrument har hovedrollen i å skape stemningen som bestemmer navnene du har valgt? Hvilke andre musikalske virkemidler bidrar?
D. Velg et musikkstykke eller en låt du kjenner fra før. Gjør samme øvelse som over: Lytt deg frem til delene. Gi dem navn. Forklar hva som gjør at hver av disse er en del.
Lag musikk selv
A. Under ser og hører du et av hovedmotivene fra Sjostakovitsj 8. symfoni. Motivet hører du i den delen av filmen som handler om verdenskrigene. Det har en stemning av spenning og dramatikk. Hva har tempo å si for å skape stemningen? Motivet går også i moll. Hva er moll og hva har bruk å moll å si for hvordan du oppfatter musikken? Og hva med at samme figur gjentas flere ganger?
B. Lag et musikalsk motiv, med få toner, som skaper samme stemning. Bruk et instrument eller syng når du komponerer. Ta gjerne opp med mobilen for å huske det du har laget.
C. Hvis et orkester skulle spilt din komposisjon, hvilke instrumenter skulle spilt motivet du har laget?
D. Hvorfor tror du filmskaperen David Chocron har valgt akkurat dette stykket for å illustrere verdenskrigene?
E. Trompetspørsmål: Trompetisten spiller mange toner. Likevel bruker han bare to fingre. Hvordan er det mulig?
Lytt til musikalske virkemidler
Du hører utdrag fra verket Fratres av komponisten Arvo Part når filmen handler om bombene som ble sluppet over Japan. Fiolinen du hører spiller flageolette. Da berøres strengene veldig svakt. De presses ikke helt ned. Tonene blir veldig lyse. Nesten som plystretoner.
A. Hvilken effekt mener du denne lyse tonen har for bildene du ser av det ødelagte landskapet i Hiroshima? Og hvilken effekt har det på deg?
B. Elise Båtnes er konsertmester. Konsertmesteren er på en måte kapteinen i orkesteret akkurat som på et fotballag. Konsertmesteren leder instrumentgruppen sin og er et bindeledd mellom dirigent og orkester. Konsertmesteren er med og tar alle viktige avgjørelser og har derfor mye ansvar.
Hvor sitter Elise i forhold til hele orkesteret og dirigenten?
Musikk og kreativ skriving
A. Hør på Elie Wiesel i Nobellum en gang til. Musikken du hører er skrevet av den estiske komponisten Arvo Pärt. Stykket heter Fratres, som betyr brødre. Elise Båtnes spiller fiolin. Tonene hun spiller er veldig lyse, skarpe og nesten litt plystreaktige. Det er fordi hun spiller flageolet og dermed er det overtonene vi hører. Hun holder veldig svakt på strengen for å få til dette. Hvilken følelse vekker den skarpe lyden?
B. Fratres finnes i mange versjoner/innspillinger. Lytt til noen av de andre versjonene. Hvilken liker du best og hvorfor?
C. Les fra kapittel 3 i boka hans Natten. Legg spesielt merke til teksten som begynner på s. 38 "Aldri vil jeg glemme natten...." og som slutter øverst på s. 39. Hvilken musikk kan passe til stemningen i teksten. Prøv ut to helt ulike verk som bakgrunn for diktet. Hvordan påvirker det måten du leser det på?
D. Les Gunvor Hofmos dikt i denne artikkelen. Hvilken musikk kan passe til stemningen i teksten. Prøv ut to helt ulike verk som bakgrunn for diktet. Hvordan påvirker det måten du leser det på?
E. Gjennomfør økt i kreativ skriving i klasserommet. Deretter jobb med diktene "Toget" og "Til deg min venn".
F. Framfør diktene dere har skrevet for hverandre.
Lytt til musikalske virkemidler
Musikken du hører i siste del av Nobellum, altså før rulleteksten, heter La Cathedrale Engloutie. Den er av komponisten Claude Debussy. Musikken er langt fra dyster, slik Sjostakovitsjs musikk som du hørte tidligere i filmen er. I kombinasjon med bildene på skjermen skal den få oss til å tenke på fred og hvilke muligheter vi har til å bidra til fred selv.
A. Har musikken denne effekten på deg? Hvorfor/hvorfor ikke?
B. Hvilke instrumenter har hovedrollen i å skape stemningen i det du hører? Les om instrumentene i et symfoniorkester her.
Ønsker du flere oppgaver?
Gå til Nobellum på Oslo-Filharmoniens område hos Elevkanalen