Musikk og naturfag - faktaside
Musikk er kunst. Det er nydelige melodier og fengende rytmer sunget av stemmer eller laget på instrumenter. Den gjør oss glad, trist, får oss til å danse, til å sove eller holde oss våkne. I naturfag gjøres musikk om til noe fysisk og konkret. Lydens vei fra instrumentene til hjernen er en spennende ferd.
Hva er lyd?
Vi oppfatter lyd fordi vi har ører og hjerne. Her er det utallige små deler som har hver sine oppgaver. Musikken skapes først av musikeren som bruker sin muskelkraft til å spille eller synge. Da skapes trykkbølger. Oftest bruker vi ordet lydbølger om disse. Lydbølger kan gå gjennom luft, vann, væske og faste stoffer. Bølgene har ulik frekvens. Lyse toner har høy frekvens. Da er det kort avstand mellom bølgetoppene. Dype toner har lav. Da er avstanden lengre. Musikk kan sees på som ulike tonefrekvenser som passer sammen. Hvis de ikke passer sammen oppfatter vi det ikke som musikk, men som støy.
Her ser du lydbølger med ulike frekvenser. Lyse toner har kort avstand mellom bølgetoppene. De dype har lengre.
FOTO: Wikimedia Commons
Veien gjennom øret
Vi kan dele øret i tre: det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Lydbølgene fanges først opp av det ytre øret. Innerst her er trommehinnen. Når lydbølgene treffer denne, begynner den å vibrere. Disse vibrasjonene setter i gang de tre knoklene vi har i mellomøret: hammeren, ambolten og stigbøylen. Når disse settes i bevegelse føres lydbølgene inn i det indre øret. Her går bølgene inn i sneglehuset. Dette er fylt med væske. Her finnes også nerveceller i form av små hår. Noen tar seg av bølgene med høy frekvens. Andre de med lav. De sorterer lyden for oss. Når hårene kommer i bevegelse gjøres trykkbølger om til elektriske signaler. Det er disse signalene som til slutt når hjernen.
.
Youtube
Inn i hjernen - ned i kroppen
Det første som skjer i hjernen er at lyden blir tolket. Mange deler av hjernen bidrar. Hjernen forsøker å kjenne igjen lyden. Den forsøker også å spå hva som kommer til å skje. Lyden blir rett og slett plukket fra hverandre og analysert bit for bit. Deretter settes den sammen igjen til et lydbilde vi kan forstå. Alt skjer uten at vi tenker over det. Det er disse lynraske prosessene som gjør at vi oppfatter lydbølger som musikk.
Hjernen sender så signaler til kroppen, og kroppen reagerer. Vi reagerer på musikk enten vi vil eller ei. Pulsen peiler seg inn på rytmen. Plutselige og skjærende toner kan sørge for en skvetterefleks i hjernestammen. Da trekker musklene våre seg brått sammen. Musikk kan få kroppen til å lage adrenalin. Det påvirker blodtrykket og hjertet. Blodet strømmer raskere gjennom årene våre. Når vi hører musikk vi liker settes hjernens belønningssystem i gang. Da frigis dopaminer og endorfiner i hjernen.
Nå begynner vi å merke det. Foten begynner å trampe rytmen. Kroppen har lyst til å bevege seg. Vi får gåsehud og tårer i øynene. Langsom rytme får oss til å bevege oss langsommere. Rask får oss til å bevege oss raskere. Adrenalin kalles også stresshormon og katastrofehormon. Fordi det sørger for at musklene våre får mer næring, kan vi yte mer med adrenalin i kroppen. Det kvikker oss opp, men kan også gjøre oss urolige. Dopaminer og endorfiner derimot, beskrives som kroppens egne medisiner. De demper uro og vi føler oss bedre. Vi blir rett og slett litt dopa av musikk.
Her ser du en hjerne ovenfra. Du kan skimte de ulike delene av hjernen. Endring i farge betyr at det er aktivitet.
Hjerneaktiviteten er stor når vi lytter til musikk. Enda større er den når vi spiller selv. Hvis du vil se hvordan musikk påvirker hjernen, se denne filmen. Personen som eier denne hjernen lytter til tango. Rødt viser hvor i hjernen aktiviteten er høy. Blått der den er lav. Det er helt tydelig at personen liker tango.