Musikk og følelser - faktaside

....til oppgaver

Fra lydbølger til følelser

Musikk kommer inn i oss som lydbølger. I det indre øret gjøres bølgene om til elektriske impulser som føres inn i hjernen. Når de ulike delene i hjernen gjør jobben sin får vi kroppslige reaksjoner. Det er disse reaksjonene som gir oss ulike følelser.

Vil du vite mer om hjernen, kroppen og musikk? Gå til faktasiden Musikk og naturfag. Trykk her.

Kakaduen er et av få dyr som kan danse i takt, men å føle stemninger i musikk, kan den ikke. Det er det bare vi mennesker som kan. Hvis komponisten har skrevet et rolig verk i moll, vil vi føle ro og en dempet stemning. Er musikken trist, kan vi føle på tristhet. Om musikken rask og glad får vi energi og kjenner på glede. Aggressiv musikk i høyt tempo gjør at energien stiger, og det er lettere å føle sinne.

Alt er selvfølgelig avhengig av personlighet, tid og sted. Om du har dårlig minner til en glad-sang, blir du ikke bli glad av å høre den. Men jevnt over stemmer menneskets følelser overens med musikkens "følelser". Dette har komponister av all type musikk visst i århundrer. Musikk inneholder derfor masse virkemidler som påvirker våre følelser.

Å bruke musikken

Vår evne til å føle og leve oss inn i musikk, gjør at musikk er en stor del av livene våre. Vi lytter til musikk når vi går til skolen, når vi trener, gjør husarbeid og lekser. Uten musikk blir filmer og spill kjedelige. Butikker spiller musikk valgt ut for å få oss til å kjøpe mer. Musikk beveger det innerste i oss. Og det skjer automatisk. Om vi hører musikk vil den påvirke oss. De siste tiårene har dette vært forsket mye på. De har funnet ut at musikk kan

• dempe angst og uro
• øke livskvaliteten
• øke motivasjonen

Det har gjort at alt fra soldater med traumer fra krig, pasienter med psykiske lidelser, eldre pasienter med demens og psykisk utviklingshemmede har fått behandling med musikk. Hvilken musikk som hjelper er individuelt. Den må være skreddersydd for hver pasient.

Men du trenger ikke være pasient for å få hjelp av musikken. Vi kan alle bruke musikk helt bevisst i livene våre.

Uro

Alle mennesker har både lyse og mørke følelser inni seg. Vi har også uro. Mengden av det ene eller det andre er avhengig av hvordan vi er skapt, og hva som skjer rundt oss. Puberteten er en tid der de fleste føler mye. Alt er i endring. Kroppen, hodet og hvordan folk ser deg og behandler deg. Du er ikke lenger et barn. Men du er heller ikke en voksen. Hos mange fører dette til at uroen stiger.

Når uroen tar overhånd

Om du har tunge tanker du ikke klarer å håndtere alene, bør du snakke med noen. Det vil alltid hjelpe. Det er lett å tro at "mine problemer er ikke viktige nok", eller "jeg vil ikke være til bry", eller "hva tror de om meg hvis jeg forteller hvordan jeg egentlig har det? Vil de like meg mindre og tro jeg er rar?".

Men det er ingen grunn til å kjenne skam ved å uttrykke følelsene sine. For du er ikke er alene. Det er mange som føler på de samme tingene som deg, og strever med lignende tanker. Når man deler tanker kjenner man seg mindre alene. De vonde følelsene får mindre plass. Det er godt og sunt å dele.

Det kan være vanskelig å vite hvem man skal gå til. Har du en i nær familie du føler tillit til? Eller kan en lærer være en god samtalepartner? På skolen har sosiallæreren dette som sitt ansvarsområde, så du kan alltid oppsøke vedkommende for en prat. Husk at du kan alltid be om at du ønsker at samtalen skal være konfidensiell. Det betyr at det som blir sagt blir mellom dere.

Det er mange organisasjoner som jobber med å hjelpe unge som sliter. Ikke nøl med å ta kontakt. Du er ikke alene.

På oppgavesiden finner du mange nyttige lenker til artikler om følelser, hva som skjer i puberteten, hvordan du skal håndtere vanskelige tanker osv.

Trenger du hjelp? Her er ett av stedene du kan henvende deg.

Det er hjelp å få. Hør Maud Angelicas tale i begravelsen til sin far.

...til oppgaver