Peteris Vasks (f. 1946) vokste opp i den lille byen Aizpute i Latvia, den gang en del av Sovjetunionen, der faren var pastor i en baptistmenighet. Han spilte både fiolin og kontrabass, og begynte tidlig å skrive sin egen musikk. Fra femtenårsalderen spilte han jevnlig kontrabass i profesjonelle symfoniorkestre i Latvia og Litauen.
Allerede som tiåring skrev Vasks en politisk ladet sang for kor. Han var såpass frittalende om sine religiøse og politiske overbevisninger at han ble nektet å studere ved det statlige musikkonservatoriet i Latvia. Det gjorde ikke saken lettere at hans forbilder tilhørte tidens mest radikale komponister, som Witold Lutoslawski, Krzysztof Penderecki og George Crumb.
Etter hvert tok Peteris Vasks i bruk elementer fra latvisk folkemusikk, som han kombinerte med samtidens komposisjonsteknikker. Han hentet ofte inspirasjon fra politiske temaer og naturvern, eller fra sin egen livshistorie. Etter komposisjonsstudiene livnærte han seg som musikklærer og komponist, men musikken hans var lite kjent utenfor Sovjetunionen.
Musica dolorosa fra 1984 er et stykke sørgemusikk til minne om komponistens nylig avdøde søster Marta, som døde av kreft tidlig i 40-årene. Samtidig er dette intense stykket for strykere også blitt beskrevet som en klagesang for det latviske folket og et uttrykk for deres lengsel etter frihet og uavhengighet.
Etter Sovjetunionens fall ble Peteris Vasks for alvor lagt merke utenfor hjemlandet. Han har siden mottatt en rekke priser for sin musikk, som i tillegg til orkesterverk omfatter kammermusikk og kormusikk. Et av hans gjennombruddsverk var fiolinkonserten Distant Light fra 1996, skrevet for den berømte fiolinisten Gidon Kremer, Vasks’ tidligere klassekamerat hjemme i Latvia.
Tekst: Fred-Olav Vatne