Øyvind Torvund To symfoniske dikt

Skrevet av Fred-Olav Vatne

Øyvind Torvunds (f. 1976) To symfoniske dikt ble bestilt av Oslo-filharmonien i anledning 100-årsjubileet. Torvund er en av sin generasjons mest anerkjente komponister, med en stor og særegen produksjon å vise til.

Ved siden av musikkstudier i Oslo og Berlin har Torvund spilt gitar i rocke- og improband, og han tar i bruk mangfoldige og motsetningsfylte virkemidler i sin musikk: lyder fra rock eller fra hverdagslivet dukker opp i kammermusikk, improvisasjon kombineres med detaljert komposisjon og alvorstungt kontrapunkt krydres med humor.

I det nye verket utforsker Torvund sin interesse for natur og romantikk og det han kaller "modernismen i naturen".

– Å kalle disse stykkene symfoniske dikt er en måte å ta i bruk tradisjonen på, sier Øyvind Torvund.

– Det er noe fint med at musikken begynner i en konkret situasjon, et narrativ som kan utvikle seg i flere retninger.

Det første diktet heter "Morgon i skogen" − en i utgangspunktet idyllisk scene der skogen våkner til fuglesang og andre skoglyder. Etter hvert utvides skogsscenen til å omfatte omverdenen og lyden av trafikk og støy. Komponisten beskriver diktet som "en langsom transformasjon der akkorder, melodier og støy lever sammen."

Torvund ønsker å skape en organisk lydverden i diktet, men uten å bruke autentiske lyder fra naturen. Fuglesangen skapes for eksempel vekselvis av strykere, elektronikk og en såkalt fuglelokk. Han liker også å kombinere musikalske elementer som "jobber mot hverandre," som "billige, plastikkaktige synthlyder og den mest utsøkte strykerklangen."

Det andre diktet, "Ein tur inn i framtida", begynner med det komponisten kaller "en enkel, barnslig idé": en trommemarsj med plystret melodi − noen skal ut på tur! På veien møter turgåerne abstrakte former, roboter og mye fremmed og ukjent − i modernistisk musikkdrakt. Fremtidsvisjonen vi presenteres for er ikke utelukkende lys og lystig − selv om turgåernes innstilling er plystrende positiv.