Et mørkt, langsomtflytende lydteppe. Man kan lett asosiere til lavastrømmer, til stor og gold natur når man vet at komponisten er islandsk. Hun er mye blitt tolket slik, Anna Thorvaldsdottir, selv om hun i dette stykket er inspirert, har hun uttalt, av det spektakulære bildet av å falle inn i et stort, sort hull. Det er noe hemmelighetsfullt med det mørke i hennes musikk, der mikrotoner tilslører konturene, og noe magisk når lyset plutselig bryter igjennom og løfter og endrer alt. Hun er en lydkunstner som vekter klanger og nyanser, pust og strøk og slag i store, organisk-klingende forløp.
Metacosmos ble urfremført av New York-filharmonien under ledelse av Esa-Pekka Salonen i 2018. Deretter gikk det videre til San Francisco symfoniorkester og til Berlin-filharmonien. Når det i neste måned spilles i Warswaza, er det i alt fremført 40 ganger av 30 orkestre, her hjemme av Ungsdomssymfonikerne i august i år.
Anna Thorvaldsdottirs nyskapende og kunstnerisk overbevisende musikken har erobret både samtidsmusikkscenen og den klassiske musikkverdenen. Hennes nyeste orkesterverk, Catamorphosis og Archora, ble urfremført henholdvis av Berlin-filharmionien i fjor og av BBC Philharmonic på Proms i august i år.