Ethel Smyth (1858−1944) vokste opp like utenfor London som den fjerde av åtte søsken. Faren, som var offiser, motarbeidet datterens ønske om å drive med musikk. Etter en heftig konfrontasjon i form av sultestreik endte det med at Ethel som nittenåring fikk klarsignal til å dra til Leipzig for å studere.
I Leipzig møtte hun og ble kjent med flere av samtidens sentrale komponister, blant andre Edvard Grieg og Johannes Brahms. Grieg skal ha blitt kraftig provosert og satt henne på plass ved deres første møte, for hennes ramsalte betraktninger om Franz Liszts musikk. Etter å ha blitt kjent med hennes frittalende stil, skal han ha bedt om unnskyldning for utbruddet.
Oppholdet i Leipzig varte bare ett år – Smyth var misfornøyd med undervisningen. Hun syntes den holdt altfor lavt nivå og fant seg en privatlærer i stedet. Tilbake i England begynte det strabasiøse arbeidet for å bli en anerkjent komponist. Den berømte operakomponisten Arthur Sullivan ble en viktig venn og støttespiller i disse årene.
I 1886 dro Ethel Smyth på fottur i Cornwall, som ligger på sørvestspissen av England. Der hørte hun historier om hvordan lokalbefolkningen i gamle dager skal ha lurt skip inn mot klippene så de kunne plyndre dem. Fortellingene om vrakplyndrere gjorde sterkt inntrykk på komponisten, og de skulle bli rammen for hennes mest kjente verk, operaen The Wreckers.
På 1890-tallet begynte det virkelig å løsne med tanke på å få musikken fremført. I 1893 ble hennes Messe i D for solister, kor og orkester satt opp i Royal Albert Hall i London. I 1898 hadde hennes første opera Fantasio premiere i Weimar i Tyskland. Og i 1903 fikk hun som første kvinne satt opp en opera ved Metropolitan-operaen i New York – Der Wald.
Inspirasjonen fra Cornwalls historier skulle få utløp i operaen The Wreckers. Hun prøvde i årevis å få satt den opp med den franske originalteksten, men premieren i 1906 fant sted i Leipzig, i tysk oversettelse. I 1909 ble den satt opp i London for første gang. On the Cliffs of Cornwall er forspillet til andre akt i operaen. Sammen med ouverturen fra samme opera har det blitt et av Ethel Smyths mest spilte verker.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)