Bedřich Smetana (1824–1884) vokste opp i en stor familie i den lille byen Litomyšl et stykke øst for Praha. Faren drev bryggeri og spilte fiolin på fritiden, og moren var danser. Bedřich begynte tidlig å spille piano, og ble mottatt som et vidunderbarn da han opptrådte for første gang som seksåring. Han lærte seg også å spille fiolin, og skrev etter hvert egne komposisjoner. I 1839 flyttet han til Praha for å gå på skole der, 15 år gammel.
Smetana mistrivdes på skolen og skulket ofte, men utforsket byens musikkliv med stor iver. Etter en konsertserie med den berømte pianisten og komponisten Franz Liszt ble han overbevist om at han ville satse på musikk. Han ble vekket av dagdrømmene da faren fikk vite om skulkingen, og måtte fortsette studiene i Plzeň. I 1843 flyttet han tilbake til Praha, fikk jobb som pianolærer hos en adelsfamilie og begynte å studere komposisjon.
Det første tiåret i Praha skulle by på store muligheter. Gjennom sin lærer Josef Proksch ble han kjent med noen av samtidens sentrale komponister – Hector Berlioz, Robert og Clara Schumann og Franz Liszt. Særlig Liszt ble en viktig støttespiller, venn og mentor. Smetana holdt jevnlig konserter og ble etter hvert en kjent pianist, og i 1848 startet han pianoskole. 1849 giftet han seg med pianisten Kateřina Kolářová.
1850-tallet ble en svært vanskelig tid. Smetana hadde store ambisjoner som komponist og skrev en "Triumfsymfoni" til den nye keiserens bryllup, men den ble ikke godkjent av hoffet. Han satte opp en konsert med symfonien på egen hånd. Symfonien ble dårlig mottatt og konserten en økonomisk fiasko. Og familien hans ble rammet av en rekke tragedier: I årene 1854–56 døde tre av Smetanas fire døtre. Kona Kateřina døde også noen år senere.
I tillegg til alt dette var det politiske klimaet i Praha nedslående – den østerrikske keisermakten styrket seg på bekostning av lokal autonomi. I 1856 fikk Smetana nok av Praha og flyttet til Gøteborg, der han arbeidet som pianolærer og dirigent og jobbet med nye orkesterverk. Da han kom tilbake til Praha med nystiftet familie på 1860-tallet, hadde de politiske vindene snudd, og Smetana fikk fornyet håp om å bygge en tsjekkisk musikkultur.
I 1862 ble Provinsteatret i Praha reist som et midlertidig hjem for tsjekkisk drama og opera. Smetana hadde snakket tysk siden han var liten, men nå begynte han for alvor å lære seg "morsmålet" tsjekkisk. Han skrev sine første operaer med tsjekkiske librettoer (operatekster, som han riktignok ikke skrev selv). Og i 1866 ble han sjefdirigent for Provinsteatret, der den unge og ukjente komponisten Antonín Dvořák spilte bratsj i orkesteret.
Smetanas år i Provinsteatret var preget av intense konflikter, og hans egen musikk fikk varierende mottakelse. Men i 1870 opplevde han en vanvittig suksess med nypremieren på operaen Den solgte brud. Handlingen går for seg på landsbygda, og musikken er gjennomsyret av tsjekkisk folkemusikk. Operaen ble fundamentet for en tsjekkisk operatradisjon og etter hvert en internasjonal suksess.
I 1874 begynte Smetana å miste hørselen, og i løpet av oktober samme år ble han helt døv. Det innebar slutten på dirigentkarrieren, men han fortsatte å komponere. Høsten 1874 skrev han det første av de seks symfoniske diktene som utgjør Má vlast – Mitt fedreland, Smetanas kjærlighetserklæring til tsjekkisk natur, kultur og historie. Stykkene ble urfremført hver for seg i årene frem til 1880, og i 1882 ble verket fremført som en helhet for første gang.
De seks symfoniske diktene i Má vlast:
Vyšehrad er et historisk slott i Praha, der de første tsjekkiske kongene holdt til i middelalderen. Smetana er gravlagt i en gravlund ved slottet.
Vltava er Tsjekkias lengste elv, også kjent under sitt tyske navn Moldau. Musikken beskriver Vltavas ferd gjennom landet fra sin spede begynnelse til den blir en mektig flod.
Šárka bygger på en tsjekkisk legende fra middelalderen. Šárka er navnet på en kriger i spissen for et kvinneopprør som skal ha funnet sted på 800-tallet.
Z českých luhů a hájů kan oversettes med Fra tsjekkiske enger og skoger. Satsen er en hyllest til tsjekkisk natur og folkeliv, og munner ut i en livlig landsbyfestival.
Tábor har fått sitt navn fra en tsjekkisk by. Tábor var et sentrum for husittene, en kristen reformbevegelse med tsjekkisk tilknytning, og temaet i satsen er fra en av deres hymner.
Blaník er navnet på et tsjekkisk fjell. Ifølge en legende sover det en stor ridderhær inne i fjellet, og på landets mørkeste dag skal de våkne og komme til unnsetning.
I 1881 fikk Bedřich Smetana oppleve innvielsen av det nye nasjonalteatret i Praha. Tsjekkisk musikk var i ferd med å bli et internasjonalt fenomen, særlig etter Antonín Dvořáks gjennombrudd. Og etter et komponistliv med mange nedturer og konflikter, regnes Smetana i dag som den tsjekkiske nasjonalmusikkens far. Vltava eller Moldau er hans mest berømte stykke, og det er en sjelden begivenhet å høre det sammen med hele Mitt fedreland.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)