I Daniel Nelsons (f. 1965) rykende ferske orkesterverk Steampunk blizzard (2016) har den svensk-amerikanske komponisten skapt et klingende uttrykk for 1800-tallets pulserende og fryktinngytende dampmaskiner − selve symbolet på modernitetens inntog i det vestlige samfunnet. Samtidig er tittelen en referanse til en underkategori av ‘science fiction’ i litteratur og film. I ‘steampunk’-sjangeren foregår handlingen gjerne i en alternativ virkelighet på 1800-tallet − en virkelighet der datidens nyoppfunnede mekaniske monstre spiller hovedrollen.
Musikken puster og peser og damper i vei og skal ifølge notene spilles ‘med mekanisk presisjon.’ Steampunk blizzard har et høyt energinivå fra første takt, når grovmessing og pauker leder an i den frenetiske pumpingen. Selv om det ikke er melodiøsitet og skjønnklang som står mest sentralt, har Nelson likevel sluppet til lengre linjer og elegant klangbehandlingen midt i den industrielle orkesterstormen.
Med dette verket har Nelson gitt et nytt bidrag til den smale sidesjangeren i musikkhistorien som gjerne omtales som ‘futurisme’ eller ‘maskinmusikk’. Både Arthur Honeggers ‘damplokomotiv’ i Pacific 231 (1923) og Alexandr Mosolovs Jernstøperiet (1927) kan nevnes som tidlige og tydelige eksempler på maskinmusikkens røffe stilideal, men også mer kjente komponister som Prokofjev og Stravinskij komponerte pulserende og grovkornede verk av denne typen. Med Steampunk blizzard har Nelson på mange måter bygget bro mellom ‘steampunk’ i litteratur og film på den ene siden og fortidens futuristiske musikk på den andre.
Steampunk blizzard ble bestilt og urfremført av Orchestre national d’Île de France og Enrique Mazzola i 2017.
(Tekst: Thomas Erma Møller)