I Konsert for orkester har Witold Lutosławski (1913-1994) gjort som Bártok og latt hele orkesteret være solist i et kollektivt virtuost mesterverk. Melodiene avslører komponistens opphav og er inspirert av polske folketoner, men her smeltes de om til et moderne tonespråk der komplekse klanger, atonale passasjer og et usedvanlig rikt kontrapunkt er noen av virkemidlene. For øvrig preges hele verket av Lutosławskis fargerike orkestrering der han verken sparer på spenstige orkestereffekter, alternative spilleteknikker eller nye klanglige kombinasjoner.
Lutosławski referer også til tidligere musikk når han fyller barokke former og rammeverk med et tonespråk som tilhører det 20. århundre. Hør bare på den mektige passacagliaen, toccataen og koralen som avslutter Konsert for orkester! Verket åpner imidlertid med fryktinngytende tromming i den alvorlige og komplekse førstesatsen der de tematiske ideene slynges rundt i orkesteret og stadig settes opp mot hverandre. Andresatsen er på sin side en leken og mystisk nattlig kaprise.
Konsert for orkester ble urfremført i Warszawa i 1954 og var med på å gjøre Lutosławski berømt langt ut over Polens grenser. Verket er ikke bare kronen på verket i Lutosławskis folkemusikkinspirerte stil, men et av hans mest berømte verk overhodet og et høydepunkt blant etterkrigstidens orkesterverker.
(Tekst: Thomas Erma Møller)