György Ligeti Concert Românesc

Et sted i fjellene i Transilvania, langt fra Europas musikalske knutepunkt, lyder toner fra hyrdefløyter, sigøynerslåtter og landsbyfester. Det er i dette lydlandskapet den unge György Ligeti vokser opp, blant lokale musikere med dyremasker som spiller vill musikk på fiolin og sekkepipe, og det er hit han vender tilbake i sin Concert Românesc. Dette er et fargerikt portrett av en musikalsk kultur som både var hans egen og allerede i ferd med å forsvinne.

Ligeti hadde nylig fullført studier i Budapest da han begynte på Concert Românesc, sterkt inspirert av Béla Bartóks og Zoltán Kodálys innsamling av folkemusikk. Som sine forgjengere reiste også Ligeti ut på landsbygda for å notere ned melodier fra rumenske og ungarske bygder. I dette tidlige orkesterverket samler han denne erfaringen til et verk som kombinerer ekte folkemelodier med hans egen orkestrering.

Verket består av fire korte satser, hvor hver har et tydelig folkemusikalsk preg, men som samtidig viser Ligetis særpregede sans for rytmisk energi og klanglig oppfinnsomhet. Og det er Ligetis moderne grep som førte til at Concert Românesc ble forbudt av de ungarske kulturmyndighetene etter kun én prøve i Budapest. Først i 1971, etter at Ligeti hadde forlatt Øst-Europa og etablert seg i Vesten, fikk verket sin rettmessige plass i repertoaret. I dag fremstår det både som en hyllest til en tapt tradisjon og som et forvarsel om den eksperimentelle, grenseløse komponisten Ligeti skulle bli.