Zoltán Kodály Galántadansene

Zoltán Kodály (1882−1967) skrev orkesterverket Galántadansene i 1933, i anledning 80-årsjubileet til Budapest-filharmonien. På det tidspunktet var han en ledende figur i ungarsk musikkliv som komponist, musikkforsker og pedagog. Sammen med sin nære venn Béla Bartók hadde han gitt den ungarske musikkarven et moderne uttrykk, og med det skapt stor internasjonal interesse.

I Galántadansene mimrer Zoltán Kodály om barndommen i den lille byen Galánta, som i dag ligger i Slovakia. Byen hadde fostret et berømt sigøynerensemble som trolig hadde eksistert i over hundre år i Kodálys barndom, og deres opptredener var guttens første orkesteropplevelser. Noen av melodiene de spilte var blitt nedskrevet i et notehefte utgitt rundt år 1800.

Kodály begynte tidlig å spille fiolin, og ble kjent med den klassiske musikktradisjonen ved å spille kammermusikk sammen med familien. Samtidig fortsatte han å interessere seg for ungarsk folkemusikk. I voksen alder ble han en pioner i sine studier av denne folkemusikken. Så tidlig som i 1905 reiste han rundt i avsidesliggende landsbyer for å gjøre opptak av folketoner og -sanger.

I Galántadansene kombinerte Kodály sin kunnskap om folkemusikk med sine barndomsminner. Flere av melodiene er fra det gamle noteheftet og fremstår her i glitrende orkesterdrakt. Stemningen skifter stadig, helt fra innledningen der det første motivet går fra instrument til instrument. En klarinettsolo presenterer deretter hovedtemaet som kommer tilbake flere ganger gjennom stykket.

(Tekst: Fred-Olav Vatne)