Leoš Janáček vokste opp i den lille byen Hukvaldy, som ligger helt øst i dagens Tsjekkia. Byen tilhørte den historiske regionen som på norsk ble kalt Morava eller Mähren, som var en del av Det østerrikske keiserriket. “Morava kan helt på egen hånd gi meg all den inspirasjonen jeg trenger. Så rik er hennes kilder,” skrev Janáček om hjemregionen.
På 1880-tallet begynte Janáček systematiske studier av folkemusikken i Morava. Han lot seg også fascinere av rytmene og tonefallet i de ulike tsjekkiske dialektene. Med utgangspunkt i disse elementene skapte han et særegent tonespråk som ga den tsjekkiske musikkarven et helt annet uttrykk enn det fikk hos Antonín Dvořák, hans nære venn og store forbilde.
Leoš Janáček var også svært opptatt av russisk musikk og litteratur. Han leste på originalspråket, og han skrev musikk basert på alt fra dikt til romaner, av blant andre Lev Tolstoj og Fjodor Dostojevskij. Nikolaj Gogols kortroman Taras Bulba gjorde sterkt inntrykk på komponisten, og under første verdenkrig begynte han å skrive et orkesterverk basert på historien.
Taras Bulba er løst basert på historiske hendelser fra 1600-tallet. Bakteppet er krig mellom russiske kosakker og deres polske motstandere. Janáček var opptatt av samhørighet mellom de slaviske folkene og lot seg bevege av den patriotiske heroismen som gjennomsyrer historien. Han tilegnet siden verket den tsjekkiske hæren, “den bevæpnede beskytter av vår nasjon”.
Hovedpersonen Taras Bulba er kosakkenes leder. Førstesatsen Andrejs død begynner med romantisk ladet musikk som beskriver hvordan Bulbas yngste sønn, representert av engelsk horn, forelsker seg i datteren til en polsk general. Han skifter side i krigen, men når han møter faren i strid, innser han sitt svik og bøyer hodet for farens sverd.
Andresatsen Ostraps død beskriver storebrorens sorg over Andrejs død. Han blir tatt til fange av polakkene og tatt med til Warszawa for å tortureres og henrettes. Taras Bulba følger med i forkledning, men han klarer ikke å redde sønnen. Satsen avsluttes med masurka til polakkenes ville seiersdans mens klarinetten gir stemme til Ostraps fortvilte rop til faren.
I tredjesatsen Taras Bulbas profeti og død kjemper kosakkene innbitt for å hevne Ostraps død. Den intense krigsmusikken stilner når Taras Bulba blir tatt til fange. Taras Bulba skal brennes på staken, men først fremsier han en glødende profeti om det russiske folkets fremtid, gjengitt i toner av messingblåsere, orgel og triumferende klokkeklang.
Leoš Janáček fullførte Taras Bulba i 1918, året da Tsjekkoslovakia erklærte sin uavhengighet, og det ble urfremført i Brno tre år senere. I 1918 fikk også Janáček endelig sitt store internasjonale gjennombrudd. Det siste tiåret av livet skrev han en rekke nyskapende operaer som ble satt opp på de største scenene. Taras Bulba ble et av hans mest populære verk i konsertsalen.