Paul Hindemith skrev både en symfoni og en opera med navnet «Mathis der Maler». Verkene ble komponert på 1930-tallet, i en tid med stor politisk uro. Operaen forteller historien om renessansemaleren Matthias Grünewald og hans kamp for kunstnerisk frihet, mens symfonien er inspirert av Grünewalds mest kjente kunstverk, Isenheimalteret. Grünewalds historie er ikke ulik Hindemiths, som også var i konflikt mellom egne kunstneriske visjoner og myndighetenes krav til kunstnere i mellomkrigstiden.
Hindemith var kjent for å ha en radikal komposisjonsstil og var i tillegg en sterk motstander av naziregimet. Dette satte ham i en stadig vanskeligere posisjon og nazistene forbød etter hvert fremførelser av hans musikk. Symfonien er mer tradisjonelt skrevet og har innslag fra både tysk folkemusikk og likhetstrekk til musikken til blant annet Brahms. Den mer tradisjonelle stilen kan i ettertiden ses i lys av nazismens fremmarsj. Symfonien ble en publikumssuksess da den ble urfremført i Berlin i 1934 og er også i dag blant hans mest kjente orkesterverk. Man kan undre seg hvordan Hindemith selv opplevde denne suksessen.
På tross av at stilen til Hindemith i denne symfonien ikke er like grensesprengende, inneholder musikken sterke politiske budskap, særlig om man velger å trekke tråder til historien om Matthias Grünewald fra 1500-tallet. Både gjennom operaen og symfonien blir vi kjent med Grünewald og hans kamp for kunstnerisk frihet under reformasjonen i Tyskland.
Symfonien «Mathis der Maler» består av tre satser, som hver uttrykker en del av Isenheimalteret til Grünewald. Hindemith skaper gjennom musikken stemninger og karakterer som beskriver kunstverkets ulike deler.
Første sats heter «Englekonsert» og er inspirert av en scene med engler som spiller musikk for det nyfødte Jesusbarnet. Musikken er håpefull og lys, i stor kontrast til neste sats som består av langsomme, mørke tema. Andre sats «Gravleggelse» skal uttrykke Kristi gravleggelse. Siste sats «Fristelsen av St. Antonius» beskriver St. Antonius’ kamp mot demoner og fristelser. Her bruker Hindemith musikken fra klimakset i operaen. Starten på siste sats er den mest dramatiske i hele symfonien og uttrykker hvordan St. Antonius blir angrepet av groteske demoner.
Hindemith utforsker i «Mathis der Maler» moralske dilemmaer som oppstår i tider med politisk og religiøs uro, og hvordan det fører til både indre og ytre konflikter. Dette er tematikk som er like relevant i dag som på 1930-tallet.