Henrik Hellstenius (f. 1963) er komponist og professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole og en markant og innflytelsesrik stemme i norsk musikkliv. Hellstenius’ nye verk, skrevet til Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum, kaller han en "kompositorisk interpretasjon" av Edvard Griegs Landkjenning for kor og orkester til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Hellstenius gjorde en tilsvarende interpretasjon av Robert Schumanns sangsyklus Dichterliebe i 2015, da han også var Oslo-Filharmoniens komponistprofil. Denne måten å nytolke klassiske verk på er inspirert av den tyske komponisten Hans Zender, og ideen er å blåse liv i verkene, få oss til å høre dem på nytt og kjenne at musikkens materiale er aktuelt. Det kan sammenlignes med hvordan man i teateret setter opp gamle tekster i nye fortolkninger, hvor teksten endres og ny tekst legges til.
Teksten til Landkjenning handler om Olav Tryggvason, som kommer til Norge for å kristne landet. I Bjørnsons tekst smelter nasjonale og religiøse forestillinger sammen. Denne kombinasjonen står ikke like sterkt i dag, og Hellstenius har endret slutten av teksten. Her beskriver den samhørighet med naturen istedenfor en vending mot Gud. Musikalsk starter Hellstenius fortolkningen midt inne i Griegs verk, og lar den gradvis bre seg ut. Borte er Griegs heroiske åpning idet Olav Tryggvasson stevner inn fra Nordsjøen − i stedet synger koret svakt og enstemmig. Grieg og Bjørnson har i tråd med den religiøse og nasjonalromantiske grunntanken komponert en høydramatisk slutt på Landkjenning, der koret synger med full kraft og religiøs overbevisning "… fylt av Ham!». I Hellstenius’ nye versjon ender stykket med en motsatt karakter, svakt og spørrende, der kor, slagverk og harpe i stedet repeterer en ufullendt tekstlinje som ender åpent: «… fylt av ...".