Hva skjer når en jiddisk vuggesang møter sigøynertoner og rumensk folkemusikk? Det ville den argentinske komponisten Osvaldo Golijov (f. 1960) finne ut da han skrev filmmusikken til Sally Potters film ‘The Man Who Cried’ (2000). Filmen kaster lys over jødenes og sigøynernes tragiske skjebne opp gjennom 1900-tallet, fortalt gjennom en kjærlighetshistorie mellom en jødisk kvinne og en ung sigøyner. Filmmusikken ble så vellykket at Golijov i 2002 omarbeidet den til det lille stykket Night of the Flying Horses og satte det sammen med to andre i ‘Tre sanger for sopran og orkester’ i 2002. I kveld spilles det i en instrumentalversjon.
Golijov sier selv at den jiddiske vuggesangen som åpner verket ‘forvandles til en tett og mørk doina (en langsom, rubato sigøynersjanger) spilt av bratsjene på de mørkeste strengene. Stykket ender i en rask galopp med et tema jeg stjal fra mine venner i det ville sigøynerbandet Taraf de Haïdouks. Temaet presenteres her i en jaktende kanon mellom orkestergruppene.’ Uttrykket preges for øvrig av de mange glidende glissandoene og av de rasende rytmene i den avsluttende galoppen.
Selv om Golijovs musikk definitivt er utenfor den klassiske hovedstrømmen, har hans særegne blanding av ulike stilarter, og hans fengslende og tilgjengelige tonespråk, gjort musikken hans stadig mer populær som en ‘dark horse’ blant mer kjente klassiske verk på orkestrenes repertoar i USA og Europa.
(Tekst: Thomas Erma Møller)