Maurice Duruflé Requiem

Maurice Duruflé var en fransk komponist, organist og pedagog. Han har en liten verkliste, men regnes likevel som en viktig fransk komponist fra første halvdel av 1900-tallet. Hans musikk er sjelden en del av symfoniorkestres sesongprogram, men Requiem op. 9 er blitt et standardverk i kirkemusikken.

Duruflé har en særegen stil som har karakteristikker fra både impresjonisme, nyklassisisme og den gregorianske sangens modale tonespråk. Harmonikken og tonespråket er en videreutvikling fra de impresjonistiske uttrykkene til Maurice Ravel og Claude Debussy.

Requiem er skrevet til minne om Duruflés avdøde far og regnes som et av de store mesterverkene innenfor kirkemusikken på 1900-tallet. Duruflé hadde først tenkt at det skulle bli et symfonisk dikt, men i løpet av de seks årene han jobbet med verket utviklet det seg til å bli et rekviem. Det ble ferdigstilt og urfremført i 1947 og finnes i tre versjoner; Verket er skrevet for kor og solister, og kan akkompagneres med orgel, kammerorkester eller symfoniorkester, slik det fremføres på denne konserten.

Det musikalske språket er forankret i gregorianske melodier fra middelalderen. Det er enstemmige, enkle monodiske melodier. I rekviemet utvider han disse enstemmige melodiene med impresjonistiske harmonier, som skaper fargerike og komplekse klanger. Duruflé forener middelalderens gregorianske sangtradisjon med 1900-tallets franske klangideal, og denne kombinasjonen gjør verket unikt.

Verket følger i hovedsak strukturen til den katolske dødsmesse og består av ni satser. I likhet med Fauré ekskluderte han den dramatiske delen Dies Irae. De to komponistene ønsket begge et rekviem som formidlet en håpefull og forsonende holdning til døden. Dette idealet kommer særlig til uttrykk i satsene Pie Jesu og In paradisum.

Pie Jesu er verkets mest inderlige øyeblikk. Den enkle melodien kombineres med et gjennomsiktig akkompagnement. Siste sats In paradisum bygger på en gregoriansk melodi med samme navn. Musikken stiger opp og blir nesten vektløs. De lyse klangene uttrykker håpet om at sjelen ledes inn i paradis.

Duruflés Requiem er et tidløst og menneskelig verk, som taler et budskap om trøst, aksept og håp om evig fred.