Aaron Copland Fanfare for the Common Man

«Det var tross alt det vanlige mennesket som gjorde alt det tunge og skitne arbeidet i krigen og i hæren. Han fortjente en fanfare.»

Skrevet av Amadea Donaji Reksterberg

Våren 1942 er det fem måneder siden USA involverte seg i andre verdenskrig, og en følelse av uro og usikkerhet preger hverdagen. Visepresident Henry A. Wallace holder en tale for Free World Association i New York City. «Jeg sier at århundret vi nå går inn i, århundret som vil springe ut av denne krigen, kan og må bli det vanlige menneskets århundre,» sier Wallace. Ønsket er å styrke moralen og samle det amerikanske folket i troen på demokratiets verdier.

Komponisten Aaron Copland skulle senere dele denne tanken og bemerke: «Det var tross alt det vanlige mennesket som gjorde alt det tunge og skitne arbeidet i krigen og i hæren. Han fortjente en fanfare.»

Langt fra krigens kaos, i en by hvor musikk fremdeles kan høres, sitter dirigent Eugene Goossens og planlegger det kommende sesongprogrammet for Cincinnati Symphony Orchestra. Inspirert av tidens behov for håp og samhold, bestemmer han seg for å bestille en fanfare som kan være et rørende og betydningsfullt bidrag til krigsinnsatsen. Han inviterer flere fremstående komponister til å bidra – blant dem Aaron Copland.

Goossens hadde opprinnelig tenkt seg «en fanfare for soldater, eller for flyvere eller sjømenn» og planla å åpne konsertsesongen 1942 med den. Aaron Copland overrasker derimot med å dedikere sin fanfare til nettopp «det vanlige mennesket», med verket Fanfare for the Common Man.

I et brev skriver Goossens til Copland: «Tittelen er like original som musikken, og jeg synes den er så treffende at den fortjener en spesiell anledning for sin fremføring. Hvis det passer for deg, foreslår vi å ha premieren 12. mars 1943, i forbindelse med innbetaling av inntektsskatt.» Copland svarer: «Jeg synes det er en flott idé å hedre det vanlige mennesket ved tidspunktet for innbetaling av skatt.»

Siden den gang har verket blitt en av Coplands mest kjente komposisjoner, med innflytelse både i klassisk musikk og populærkultur. Fanfaren har blitt brukt i alt fra film og TV til idrettsarrangementer og politiske sammenhenger. Verket har til og med nådd verdensrommet. I 2008 valgte NASA-pilot Eric Boe fanfaren som vekkerklokke for sitt mannskap om bord på romfergen Endeavour.

Fanfare for the Common Man, skrevet for brass og slagverk, er både storslått og enkel, og det har befestet sin plass som en hyllest til menneskets styrke, verdighet og fellesskap. Aaron Copland skrev senere: «Utfordringen var å komponere en tradisjonell fanfare – direkte og kraftfull, men med en moderne klang.» Til publikums store begeistring klarte Copland å forene musikalsk kompleksitet med en tilgjengelig og populær stil. Gjennom sin balanserte kraft og enkelhet klarer verket å formidle en følelse av stolthet, ydmykhet og fellesskap. Det er en påminnelse om at storhet ikke bare tilhører de få, men også de mange – de «vanlige menneskene» som står sammen og bygger fremtiden.

Verket åpner med en mektig trommesolo, fulgt av rungende slag på tam-tam og basstromme som etablerer en aura av høytidelighet og forventning. Når messingblåserne entrer, bygger de opp en majestetisk fanfare som både er heroisk og tilgjengelig. Coplands melodiske linjer er brede og åpne, noe som gir følelsen av et stort landskap – kanskje et musikalsk bilde av det amerikanske kontinentet. Harmoniene er enkle, men effektfulle, med en tydelig tonalitet som understreker verkets universelle og inkluderende karakter. En interessant detalj er hvordan Copland bruker pauser og stillhet som en del av den musikalske strukturen. De strategiske oppholdene gir rom for refleksjon og ettertanke, og forsterker verkets emosjonelle slagkraft. Den langsomme, men sikre progresjonen gir musikken en følelse av styrke, ro og utholdenhet.