Max Bruch (1838–1920) ble født i Køln og skrev sitt første stykke musikk som niåring – en sang til morens bursdag. Moren var sanger og ble sønnens første, entusiastiske lærer. Siden fikk han undervisning fra to av tidens anerkjente komponister, Ferdinand Hiller og Carl Reinecke, og skrev mye musikk i ungdomsårene.
I 1858 fikk den 20 år gamle Bruch oppført sin første opera i hjembyen. Etter å ha flyttet litt rundt i noen år, tok han i 1865 en stilling som musikkdirektør i Koblenz, 10-12 mil sørøst for Køln. Han ble bare to år i byen, men det var der han skrev sitt desidert mest populære verk: Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll.
Tysk musikkliv var på denne tiden delt i to fløyer – en progressiv fløy med Franz Liszt og Richard Wagner som ledestjerner, og en konservativ med Johannes Brahms i spissen og avdøde Felix Mendelssohn og Robert Schumann som viktige forbilder. Max Bruch tilhørte definitivt den konservative fløyen, og ble også en god venn av Brahms.
Fiolinkonsert nr. 1 har mange fellestrekk med Mendelssohns fiolinkonsert fra 1845, og er samtidig en slags forløper til Brahms’ fiolinkonsert fra 1878. Både Bruch og Brahms fikk uvurderlig hjelp i arbeidet av Joseph Joachim, samtidens mest berømte fiolinist. Joachim urfremførte den endelige versjonen av Bruchs første fiolinkonsert i Bremen i 1868.
Fiolinkonserten var en enorm suksess og ble med tiden nesten større enn komponisten selv. Max Bruch hadde en lang og produktiv karriere og skrev blant mye annet ytterligere to fiolinkonserter. Komponisten syntes selv de var helt på høyde med nr. 1, men fiolinistene ville til Bruchs forargelse bare spille den første, som var en sikker vinner hos publikum.
To andre soloverk lyktes bedre med å komme på repertoaret: Skotsk fantasi for fiolin og orkester og Kol Nidrei for cello og orkester. Bruch hadde ellers suksess med massive verk for kor og orkester, men interessen for denne musikken falmet med tiden. Fiolinkonsert nr. 1 har derimot aldri mistet sin appell, og er gjerne nær toppen når publikums favoritter kåres.
Tekst: Fred-Olav Vatne