Herbert Blomstedt Johannes Brahms

Herbert Blomstedt har dirigert Brahms' symfonier i over seks tiår. Nå, i en alder av 99 år, kommer han tilbake til Oslo-filharmonien med to av dem. Blomstedt har spilt disse verkene gjennom et helt liv, og hver gang oppdager han noe nytt i dem.

Brahms: Symfoni nr. 2

Johannes Brahms (1833-1897) mente selv han var en melankolsk sjel som konstant stilte spørsmålet «Hvorfor?» Han har skrevet at han følte det han alltid hadde svarte vinger flyvende over seg.

Brahms beskrev Symfoni nr. 2, komponert i 1877, som noe av det tristeste han noen gang hadde skrevet. Spørsmålet er om den egentlig er det? Symfonien er fylt av vakre melodier og har partier som er både fredfulle og idylliske. På andre siden skaper blant annet trommevirvler i pauker og dystre toner fra trombonene en skygge over det sindige i symfonien. Det er til syvende og sist opp til lytteren å bestemme.

Brahms: Symfoni nr. 4

Symfoni nr. 4 er et romantisk mesterverk, der Brahms kombinerer en kompleks form med et dypt følsomt uttrykk. Det er mye å trekke frem i symfonien, overraskende er for eksempel den tragiske slutten. I motsetning til hans andre symfonier er det ingen triumferende akkorder, ingen lykkelig slutt, men en dramatisk, desperat avslutning. Symfonien ble urfremført i 1885, dirigert av Brahms selv.