Manfred Honeck
Francesco Piemontesi Johannes Brahms

Det som startet som et forsøk på å skrive en sonate, utviklet seg etter hvert til Pianokonsert nr. 1. Over tjue år senere, i Symfoni nr. 3, vever Brahms inn sitt livsmotto «Frei aber froh» – fri men lykkelig – i musikkens struktur, og skaper en av sine mest følelsesladde symfonier.

Brahms: Pianokonsert nr. 1

Johannes Brahms (1833-1897) fikk et nært forhold til Clara og Robert Schumann i tiden da han komponerte sin første pianokonsert. Dette var hans første orkesterverk, men veien dit var lang. Robert Schumanns selvmordsforsøk gikk dypt inn på Brahms og mange historikere mener deler av pianokonserten ble skrevet som en direkte reaksjon på denne forferdelige nyheten. Pianokonsert nr. 1 i d-moll ble ferdig i 1858, to år etter at Robert Schumann gikk bort og ble urfremført året etter.

Brahms: Symfoni nr. 3

Johannes Brahms levde alene stort sett hele livet, men benektet at dette var en ensom tilværelse. Det gjorde han blant annet ved å skrive et musikalsk sitat «Frei aber froh», som betyr «fri men lykkelig». I symfoni nr. 3 bruker han dette sitatet på nytt, motivet F-A-F brukes allerede i åpningen av verket. Dette tyder på at Brahms var i et melankolsk stemningsleie da han komponerte symfonien i løpet av sommeren 1883. Det er et dramatisk verk med store følelsesmessige kontraster. I det ene øyeblikket er verket intenst og ekstrovert, i det andre reflekterende og nostalgisk.