Mirga Gražinytė-Tyla
Janine Jansen Dmitrij Sjostakovitsj
Claude Debussy
Benjamin Britten

I dette programmet møter vi to komponister som bruker havet som bilde på noe større. Hos Debussy er det en impresjonistisk naturskildring som bryter med tidens konvensjoner og hos Britten en mørk og urolig kulisse for menneskelig tragedie. Sjostakovitsj skildrer kanskje ikke havet i sin Fiolinkonsert nr. 1, men måtte likefullt navigere politisk vanskelige farvann. Alle tre verkene er preget av store følelsesmessige spenninger, plutselige skift og en underliggende uro som aldri helt slipper taket.

Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr. 1

Dmitrij Sjostakovitsjs (1906-1975) Fiolinkonsert nr. 1 er et dypt personlig verk; det er melankolsk, filosofisk og noen ganger tragisk. Det er det første store verket der Sjostakovitsj bruker sin personlige signatur i musikken; et motiv bestående av fire noter, som også er hans initialer (D-S(Ess)-C-H).

Fiolinkonserten ble ferdigstilt i 1948 og var dedikert til hans gode kollega og stjernefiolinist David Oistrakh. Konserten ble ikke fremført før i 1955, mest sannsynlig fordi den ikke var komponert i tråd med Stalin-regimets ønsker.

Debussy: La Mer

Claude Debussy (1862-1918) hadde et sterkt ønske om å skape nye retninger for kunsten. Han ble en av impresjonismens foregangsmenn. La Mer skildrer havet, og nettopp det å skrive musikk som beskrev noe konkret var nytt på Debussys tid.

La Mer er et verk med helt spesielle farger og stemninger. På forsiden av partituret er det et japansk maleri og det er sannsynlig at Debussy prøvde å skildre maleriet gjennom musikken.

Britten: Four Sea Interludes

I Benjamin Brittens (1913-1976) opera Peter Grimes blir vi kjent med en fisker som er utstøtt fra samfunnet i den lille havnebyen han bor i, beskyldt for å ha drept barn. På tross av at retten har frikjent ham, holder innbyggerne ham fortsatt utenfor. Dette gjør Peter Grimes gradvis mer nedbrutt.

Four Sea Interludes er musikalske refleksjoner av den tragiske handlingen og skildrer det indre livet til karakterene i operaen. Samtidig skildrer det kystlandskapet i havnebyen, fylt av store kontraster og plutselige endringer. Selv de mest idylliske partiene i musikken har en ubehagelig undertone.